Laban-bøkene til de svenske forfatterne Inger og Lasse Sandberg har alltid vært korte, enkle historier for de aller minste. Følgelig får man tåle at animasjonsfilmen er en samlepakke av seks fortellinger — skjønt vi voksne kanskje ikke blir så glade for det episodiske. For en del år siden gikk Laban og familien hans som animasjon på tv. Teknisk sett var den laget på aller enkleste vis, på det viset at en og annen kroppsdel rørte på seg i litt hakkete fasong. Filmversjonen er en ordentlig animasjon som samtidig trofast ivaretar forfatternes enkle, sjarmerende strek. Innholdet er passe sjarmerende, som når Labans mamma trenger råd og hjelp for å bli kvitt hikke. Når Laban skal være barnevakt for lillesøsteren, tøffer han seg opp til å være stor gutt, men ender med å trenge nærhet for ikke å bli redd.
Jo, det er koselig å se Laban og Labolina igjen. Samtidig griper jeg meg i å ønske at det kunne vært litt mer futt og fart, litt mer spenning i disse fortellingene enn det faktisk er.
Flyter filmen litt lettvint på det gode ryktet som Laban-bøkene har?
kristin.aalen@aftenbladet.no