Stilig barneskuespiller, dumme voksne

broken.jpg

Drama/komedie

Broken

Regi: Rufus Norris. Med: Tim Roth, Cillian Murphy, Eloise Laurence, Bill Milner, Robert Emms, Rory Kinnear, Zana Marjanovic, Rosalie Kosky-Hensman, Faye Daveney, Martha Bryant. Storbritannia 2012. 1 time 31 minutter. Aldersgrense: Aldersgrense: Egnethet: Ungdom/Voksen.

Det beste med "Broken" er energiske Eloise Laurence som spiller en 11-årig britisk jente. Svakheten er det overdrevent aparte persongalleriet fra middelklassestrøket der hun bor.

Dette er en slik film der ethvert terningkast lyver fordi mye er flott, men noe annet trekker ned. Det flotte er sånn: Barneskuespiller Laurence skaper på imponerende vis en usikker guttejente med kallenavnet Skunk. Gjennom noen uker får hun et ubehagelig innsyn i voksenverdenens strev og svik.

Debutantregissør Rufus Norris lykkes godt i å skape scener som levendegjør barnets sjanglende vei inn i puberteten. Da Skunk nølende prøver seg på sitt første kyss, skjer det med en slik sjenanse at det er en fryd.

"Broken" peker mot filmens grunntema, nemlig at alle de tre familiene i enden av blindveien der Skunk bor, inkludert hennes egen, er skadeskutte på et eller annet vis. En mor har stukket av fra mann og barn, en annen mor har dødd av kreft, en far mangler sinnekontroll, tre døtre er hysterisk utagerende, og nok en mor overbeskytter sin unge sønn som ble skadet i en nesten-drukningsulykke da han var barn.

Jeg skal ikke røpe hvilke bølger av aggresjon, beskyldninger og fortvilelse disse naboene skyller inn over hverandre, men det blir blodig og brutalt i mengder. Er man som publikummer i voldsomt innlevelseshumør, er det nok mulig å føle synd på de fleste.

Men det som trekker ned, er følelsen av at regissøren har samlet for mange rart sammenskrudde folk i blindveiens ende. Selv advokatfaren til Skunk (Tim Roth) blir en altfor sliten og blek figur til å balansere inn en porsjon normalitet. At en 35-årig dame plutselig faller for ham, virker konstruert.

Men tilbake til filmens beste side: Ungjentas frykt for at voksenverdenen er et uspiselig sted der alt går i stykker, er et tema som er vel verdt å gruble videre på. Og den arme nabosønnen Rick spilles troverdig av Robert Emms.