Science fiction actioneventyr
Star Trek into darkness
USA. 2013. 2 timer, 12 minutter. 11 år. Regi: J.J. Abrams.Med: Benedict Cumberbatch, Chris Pine, Zoe Saldana, Alice Eve, Karl Urban,Simon Pegg, Anton Yelchin, Leonard Nimoy.
J.J. Abrams andre Star Trek-film bryter ingen filmatiskenaturlover, og den bryter ingen uopprettelige grenser, men filmen skaper ensuperskurk av formidabelt format. Benedict Cumberbatch, som spiller SherlockHolmes i TV-serie og er Necromancer i "Hobbiten", framstår som etslags mods-fint, britisk-ætta supermenneske med indiepop-lugg og en sånn kroppsom gråtone-kvinnene kjøper lenker for.
Cumberbatch spiller Khan. Han infiltrerer filmen med sinmektige Shakespeare-stemme, og forteller en lojal far av den sorten som ikkeville ha sluntra pappapermisjonen for et Twitter-seminar i Setesdalen, at hankan redde den dødssyke dattera.
Så smeller det i Riksarkivet, noe som får folket iStjerneflåten til å flagre flott med forskrekkelsene sine. Men før det: Kirk ogSpock rømmer vakkert over en vilter, rødflamma vulkan-planet dertredokkeliknende urfolk i gule skjerf skal beskyttes mot kunnskap. Den eneredder den andre, den redda er sur og admiralen sutrer, og vi har entradisjonell stjernedrama-start der den autoritets-vegreren (en mennesketypesom ikke lages lenger) må stå til ansvar for de ordrene han ikke fulgte.
Ja. Det er Kirk. Nok en gang den pjokksøte Chris Pine medsovedokke-auene og Angelina-leppene, en behagelig fyr å dra på tur med, for detskjer i hvert fall noe.
Mens han stadig småkjeftes med Spock, planlegger ledelsen åsende dem til Kronos for å fange den overmenneskelige terroristen, for han harstarta en slags enmanns-krig mot stjernesystemet og den ytre orden.
Det skjer egentlig ikke en eneste filosofi-fremmende ting,for filmer som dette er vennligsinna oppregninger av smilende konflikt-alvor,og det skal de få ha i fred. The Enterprise er framleis en skjønn installasjon,en blanding av taco-sett og flyplass-askebeger. Klingons-hæren minner om enHarlem-gjeng i Skyrim-hjelmer, og de flyr skeinende brunskitne Knoksen-fugler.Estetikken er bråkul og passelig paradoksal. Heltene ser fortsatt litt pussigeut i sine gule og turkise curlingtrøyer, og tilhengerne av framtida bør merkeseg at folka både ringer i mobiltelefon og tekster ganske mye. Dette er en godforestilling for Netcom.
Kvinnene har fått sin plass. Zoe Saldana spiller ennåhardhønna jente med det vorspiel-vennlige navnet Uhura, og admiral-datteraAlice Eve viser seg kvikt i bare victoria-en. Men søtere enn både Saldana, Eveog Pine er faktisk Leningrad-gutten Anton Yelchin, da han hyres som Scotty-vikari massjin' og piper Tsjernobyl-inspirert: "A risk of siriosly demeging thecore, sir!"
Følg meg på Twitter: @arilabra