«Mammas pojkar»: Svensk komedie.2012. 1 time, 30 minutter ungefär. 7 års aldersgrense ungefär. Regi: UlfMalmros. Med: Björn Starrin, Johan Östling, Mia Skäringer, Kjell Bergqvist,Tuva Novotny.
Du og jeg har vært bekymrafor Sverige. Det vidunderlige, vårgrønne, kroppselskende maistang-landet somsatte til verden store muntrasjoner som Martin Ljung, Povel Ramel, TageDanielson, Hasse Alfredsson og Carl Gustav den sekstende av Sferige, harforpuppa seg, og vi får bare håper at kapseltilværelsen medfører at landet endag føder sommerfugler igjen.
I Sverige kan man ikke driteut noen uten at Aftonbladet påviser enkeltmänniskors og konfesjoners rett tilabsolutt taushet når de befinner seg i rommet. Men det gjelder ikkehardrockere. Sjøl om hardrockere er kanskje den minste minoriteten i landetbredvid hardrock-paradiset Norge, kan man framstille dem rasistisk og utensympati eller rettferdighet.
Det er ikke sant athardrockere er ubehjelpelige mammadalter som, ikke tar seg til annet ennband-hyllester og musikalsk spisevegring («tynne ben er hardrockenshjørnesten»). Men slik fremstilles de.
Den landlige prestinnens 35år gamle sønnen Thor og Oden jobber på lageret til det nedleggingsklaresupermarkedet Outlet da en fyr i karamellbrun boblevest og bar overkroppovertar og putter dem i kassen. Det er homo for hardrockere å sitte i kassen,så de to slutter og beslutter å ligge mor til last.
Dette høres vittig ut, mendet er det ikke. «Mammas pojkar» er en talentløs film der amatøraktigeone-joke-skuespillere leser replikker som om de skulle være medisin-advarslereller utenlandske brukerrettledninger for iphone og dens minihøyttaler. Man kanse komikken komme på kilometers avstand, som en slags støvsky på landeveien, ognår poengene omsider kommer trygt fram, er de triste og uopplagte etter turen.Det er ikke ofte du ser en film der blodtrykket er så svakt som i «Mammaspojkar», og jeg ser nå bort fra «Amour». Lenge lurte jeg på om filmenrepresenterte en masochistisk form for svensk minimalisme, en usmittsomparallell til von Triers avlagte dogme-teorier om at filmer verken skal hahandling eller spenning. Det kan tenkes.
Jeg likte godt MiaSkäringer, som spiller enslig mor og prestinne med djupe kløfter og deiligsmilende øyne. Dessuten er Tuva Novotny norsktalende emo som har catfight medden blondt kåte barneskolelærerinna midt i veien.