«The tall man»: Amerikansk thrillerdrama. 2012. 1 time, 46 minutter. 15 år. Regi: Pascal Laugier. Med: Jessica Biel, Jodelle Ferland, Stephen McHattie, Samantha Ferris.
Egentlig er det sånn at en dramathriller med Jessica Biel skal ende med at hun er aleine i et mørklagt hus der hun må kjempe mot psykopaten med ei halvknust 60 watts pære. Dette gjelder ikke «The tall man», som er et overraskende drama.
Jeg kan nesten ikke røpe navnet på han som leverte vegetarpizza på settet, men enkelte næringspolitiske fakta: Den lille byen Cold Rock er blitt forvandla til et skrekkslagent mini-USA, et forvarsel om hva som skjer med samfunn som gruser sitt næringsgrunnlag av finansgrunner. Gruva i Cold Rock ble nedlagt. Dermed døde byen både som bosted og som psykologisk stabilitet. Folk har gitt opp eller flytta. Barn og voksne vokser opp i uverdig håpløshet. Steve banker kjæresten sin og gjør den lille dattera hennes gravid. Biel er sykepleiersken som får jenta gjennom setefødsel og forsøker å hjelpe Jenny, som har gitt opp å snakke og bare tegner.
Skildringen av elendigheten ligger på grensen mellom sosial skildring og stilisert fabel. Filmen gjengir håpløsheten som rammet den moderne fattigdommens USA, og den gjør det i en mørk, håpløs, stygg men intens form for filmatisk sorg.
Barn forsvinner fra Cold Rock. Mange barn. Noen upålitelige fattige påstår at de har sett Den Høye Mannen som henter barna inn i gruvegangene. Da den lille gutten i Jessicas hjem forsvinner, tror vi at grøsser-gubben har tatt ham også, og sykepleiersken løper i mørket og regnet, hun skriker og detter i myra så hjertet krymper seg for den desperate mor.
Så kommer vrien.
Den er så heftig at jeg lenge trodde den var en drøm. Fortellerskiftet virker først absurd surrealistisk, og så går det sakte opp for deg at du ser en helt annen film enn du trodde du så. Det er ganske sterkt. Jeg kan ikke fortelle hvorfor det er sånn, men det er godt laga, det er sjokkerende og hjerteskjærende.
Streama denne på Get. Rørende bra hd-bilder fra enkle mennesker.