«Gone»: Skrekkfilm.USA. 2012. 1 time, 30 minutter. 15 år. Regi: Heitor Dhalia. Med: AmandaSeyfried, Jennifer Carpenter, Daniel Sunjata, Sebastian Stan.
Amanda Seyfriedhar øyne som ble laget for triste romanser og oppskakende skogsturer dermeitemark og massemaur kaster seg over byfolk og påfører dem zoologiskemareritt. Men det er ikke dyrelivet som vil mjukne deg i denne filmen. I ForestPark har også en antatt seriemorder sin biotop, men Amanda er den enesteblondinen i Portland og dermed den eneste som egentlig tror på at det erRødhette-farlig å gå ut i skogen også for de uten vin i kurven.
RegissørenHeitor Dhalia er en heftig brasilianer som lager film med den ubeskjedne delenav kroppen, som er hypofysen, der kjønnslivet og det dårlige humøret blir skapti en nifs symbiose. Han gyver på med vidunderlige usannsynligheter og eipsykiatri-dømt ungjente som fader ikke gir seg på høvla fjøl, men streiferrundt i Stavanger-etterlikningen Portland med ulovlig pistol og Poirot-fakter.Det henger ikke på greip, men vi kom ikke her for å drive med landbruk, ogfilmen er spennende og dama ivrig og engasjerende fra første scene.
Historien erforbilledlig enkel. Amanda saumfarer skogbunnen på jakt etter hålet dermorderen oppbevarte henne før hun rømte. Hun bor med søstera Jennifer Carpenter(lieutenant Debra Morgen i TV-serien «Dexter») i et hus med tusen låser, men enmorgen da Seyfried kommer hjem fra natt-diner-jobben, er søstera forsvunnet ibare pysjen. Den mumifiserte åttitalls-helten Michael Paré er politisjef og vilikke lytte til de psykiatriske, og dermed starter miraklenes tid. Denforskremte ungjenta blir et jaktende hunndyr gjennom Portlands nattevåte gater.Hun forulemper låsesmeden og hans sønn, hun rømmer fra en beroligendeoverflødighet av politipatruljer, hun vraker biler og bytter biler, hun ringerfaktisk til morderen før filmen i påtrengende uaktsomhet bringer jentungen ut iet så lyssvakt skogsmareritt at filmseere med store vinduer skal prise seglykkelig over at vårsola ble borte. Jeg streama «Gone» på Get, og hd-kvalitetenvar faktisk såpass at jeg så litt mer enn Seyfrieds stirrende ulkeblikk ielendigheta.
Og igjen: Enikke egentlig god film, men uventa engasjerende.
Følg meg på Twitter: @arilabra