Komedie
I give it a year
Britland. 2013. 1 time, 37 minutter. 11 år (nei). Regi: DanMazer. Med: Rafe Spall, Rose Byrne, Anna Faris, Simon Baker, Minnie Driver.
Dette er en britisk arve-komedie med byggteknisk overkill.Det betyr at det er lagt så mye arbeid i utforminga at filmen blir seende utsom et billig, kinesisk BangOlufsen-kabinett. Men i følge filmkritikernesintegritets-løfte har man ikke anledning til å gi lavere enn terning 4 hvis manhar ledd. Én gang. Kravene til filmkritikere er strenge. Mange av dem har værtpave. Noen kommer til å bli.
Arveligheten forholder seg til "Fire bryllup og enbegravelse". Mange har sett den, mange vil være den. Denne starter med etbryllup der presten drikker av døpefonten og forloveren holder en skandaløssex-tale. Engelskmenn sitter rundt og ser naturlige ut med de forbrukervennligemandagsfjesa sine, og egentlig er alt bra.
Så starter konstruksjons-strevet: Nat og Josh er gifte, menpasser ikke sammen. Men de forsøker å holde forskjelligheten ufarlig forhverandre, og trettende engelsk replikk-kunst snirkler seg som partyhasj motrøykvarsleren. Man føler egentlig at man ser et sketsj-program på NRK medAnne-Kat og dama til Lyngbø og kanskje Bjarte. Det er noe uferdig vedframdriften, og ganske riktig:
Manusforfatteren er ute etter å konstruere en ualminnelighet.Han har sett for seg et sluttscene-paradoks. Og for å komme dit må han lagealle slags tvilsomme og kunstige hjørne-rundinger på klabbete ski. Inn ibrudgommens liv kommer hans u-landsvennlige eks, og inn i korpie-damas livdetter en amerikaner med krøller og voldsomt antente tenner, og han smiler somen smuss-smugler.
Filmen er litt for grov for 11 års aldersgrense, denforlater det tilforlatelige til fordel for det oppfinnsomme. Så sånn må detbli. Uhøflig eller ikke. Det hadde vært moro med en mandagstryne-film der ihvert fall ett av menneskene virket som om det var født av kvinne og fora medfritert fisk.
Rose Byrne og Rafe Spall mens de ennå ... say no more, sayno more.