«Maximum conviction»: Amerikansk action. 2012. 1 time, 38 minutter. 15 år.Regi: Keoni Waxman. Med: Steven Seagal, Steve Austin, Michael Paré.
Jeg sier dere: Seagal! Han er en stabbestein i Arkeologisk museum, han er detgode minnet om ubesluttsomme, men hyggelige vhs-dager, han er den mandigehestehalen, den ubarmhjertige karate-kunstneren med øyne så mjuke som smult. Nåer mannen blitt voksen. Seagal ser ut som en godslig sjøløve. Han har fåttkaninkinn. De er egentlig verst på folk med hvitt skjegg, for da får dufølelsen av å ha ramla inn i en «Alice i Eventyrland»-animasjon. Menspekkfjeset og de blide små øynene gir ham en slags bestefar-emballasje som fårvoldsutøvelsene til å se ut som sånne ting som voksne menn steller med igarasjen fordi de ikke orker å få høre at kopper skal stå til høyre ioppvaskmaskinen.
Alt skjer i en hemmelig militærleir for høyrisikofanger utentemperamentskontroll. Inngangen ser ut som om du kommer til Siffabanen, men ditkjører altså en båsbil (renovasjonskjøretøy) fra Troya Renovation Company.Troja? Tar du an? He?
Det viser seg kvikt at bilen er full av spesialutstyrte spesialskurker som skalbefri høyrisiko-agenten Samantha Mendez under ledelse av Michael Paré. Igjen:Paré er en klassisk fyr. Nå har han sviskesvart tupéhår som likner enlateks-imitasjon av legosoldat og utøver medlidenhetsfri ledelse.
Kompisen til Seagal spilles av wrestleren Steve Austin. Han og en del av deandre karene i denne filmen er bygde som garasjeporter. De tilhører en slagsekstremgruppe av karbovegrere som antakelig drikker rå solarolje til frokost ogtygger tilstoppa elefanthjerter til lunsj. Austin kunne ha rydda Beringstredetfor is før 17. mai. Han kunne ha flytta Grønland nordover med bare nevene.
Så derfra er alt slåssing. Steven S. snur capsen og hiver folk veggimellom. Deter OK.