«Red dawn»: Amerikansk action. 2012. 1 time, 33 minutter. 15 år. Regi: Dan Bradley.Med: Chris Hemsworth, Isabel Lucas, Josh Hutcherson, Josh Peck, Jeffrey DeanMorgan.
»Red dawn» presenterer uten skam og ironi den mest sensasjonelle okkupasjonensiden «Mars attacks!». Ikke før er den innledende fotballkampen ferdig ogungdommen har presentert seg, så daler det væpna nord-koreanere som julesnø over USA. Mennene fra det beryktavitselandet gjør slik de ellers bare sier de skal gjøre. De bomber og skyter ien ukjent kommunismes navn, og de har med seg så mange ferdigsydde oransjedrakter at de tar bortimot halve USA til fange og plasserer dem ikonsentrasjonsleirer.
Man kan ikke annet enn å si at distributøren var heldig med tidspunktet fordvd-lanseringa av 2012-filmen.
Mot okkupantene står en gjeng amerikanske småbyungdom sometter hvert blir så oppglødde at de kaller seg Wolverines. De er toy soldiersledet av brødrene Eckert (Chris Hemsworth og Josh Peck), og de starter geriljamot inntrengerne som om det skulle være en improvisert nabolags-dugnad. Etterpåvil de antakelig skjønne afghanere og irakere mye bedre, for ingen liker detnår fremmedfolk overtar styringa av landet ditt. Geriljaguttene (og ei jenteeller to) bruker logikken til Viet Cong og Muhajedin: En liten loppe kan driveen stor hund til vanvidd.
Den mest naturlige reaksjonen som filmseer er: Kan Nord-Korea virkelig gjøredette? Er det ikke der molboene kommer fra? I den opprinnelige filmen tilOliver Stone og John Milius (1984) var det russerne som angrep, og dentilfangetatte pappaen Harry Dean Stanton ropte til sine barn gjennom netting-gjerdetfør han døde: «Avenge me! Avenge me!» Pappaen i denne filmen blir også skutt,men han sier «Stop this piece of shit or die trying!» Den sære fornemmelsen avhøytid som lå over åttitallsfilmen (Patrick Swayze, C. Thomas Howell, CharlieSheen, Lea Thompson, Jennifer Grey) er i våre dager erstattet av en littbarnetog-aktig Modern Warfare-stemning, men det smeller friskt. Filmen mangler konsistenthandling – den starter ikke et sted for å komme seg til et annet sted, menvimser litt fra skyte-tablå til skyte-tablå. Spennende er det likevel.