«Flirting with disaster»: Amerikansk komedie. 1996. 1 time,32 minutter. 11 år. Regi: David O. Russell. Med: Ben Stiller, Patricia Arquette, Téa Leoni, Alan Alda, George Segal,Lily Tomlin, Josh Brolin, Richard Jenkins.
Ja. I 1996 var Ben Stiller i 30 års alderen, og han spilteåndelig assymetrisk seksualkløne med intuitiv troverdighet. Da laget David O.Russell komedien «Flirting with disaster», som faktisk kommer på DVD i dettekalde vårforstadiet til en evig istid. Det vil glede også de kompliserte. Fordette er enda et eksempel på at alle var bedre før, da de som i dag eierselskaper, gikk rundt i barnehagene sine og mislikte klumper i bjørnebærsyltetøyet.
Det handler om at Stiller er adoptert, og vi treffer han ogden bomullssarte kona Patricia Arquette da han har tilkalt adopsjonspsykologenTéa Leoni for at hun skal finne foreldrene. Slik starter en til dels flybårenroadmovie som bringer et nevrotisk bymenneske ut i det som kalles folkedypet.Der bor menneskene. De vil du helst ikke treffe.
Stiller er sexvegrer og har glemt den samlivsbevarende samleie-avtalenmed kona da han drar Leoni inn i huset. Like fullt haster de av gårde til San Diegoog finner ei mor med Reagan-bilde på veggen og en fruktorientert kaftan somantakelig strutter av antioksidanter og c-vitaminer. Oppholdet blir mislykketpå så mange nivåer at de tre identitetssøkerne med brystavhengig bebi begir segvidere på jakt etter en far. Som Torer på Sporer finner de en rødnakkatruckdriver-tulling, Stiller kjører i hjel et postkontor og en erkjennelsevåkner hos oss som ser på: Du må ikke lete etter identitet. Du må klynge degtil de illusjonene om egenart som du allerede har, for det finnes ingen du vilvelge å være i slekt med.
«Flirting with disaster» er et mirakel av en film. Allepåfunnene er vellykka. Arquette treffer en barndomskamerat som nå er politimann(Josh Brolin i fantastisk komedierolle) og han slenger seg på kjøret sammen medden patologisk nedslåtte kollegaen Richard Jenkins. Stiller kliner oppreist ogoppglødd med adopsjonsdama i korridor og ferskes med ereksjon, Patricia dusjermed purken, Alan Alda avslører hjemme-industrien sin og den triste Richard fåret nytt livsinnhold der han svimer nittitallets sein-psykedelose i undertøyetmens han roper: «Jeg kan ikke fange vinden».
En nydelig porsjonert film om at identitet er noe du ikkevil ha. I ettertid er det laga ganske ålreite klasekomedier som «Superbad» og«Hangover». Ingen av dem når opp mot den avslappa fandenivoldskheten i «Flirtingwith disaster» fra året 1996, da folk ennå hadde udiskuterte krøller i håret ogkunne smile skøyeraktig etter solnedgang uten at purken kom.
Følg meg på Twitter: @arilabra