Biografi/drama
Hitchcock
Regi: Sacha Gervasi. Med: Anthony Hopkins, Helen Mirren, Scarlett Johansson, Jessica Biel, Toni Collette, Danny Huston. USA 2012. 1 time 38 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Nei da, Anthony Hopkins er – til tross for en påhengt mage – ikke prikklik Alfred Hitchcock. Men han geberder seg som ham og går stadig i klinsj med en glitrende Helen Mirren som filmskaperens kone Alma Reville.
Det er blitt et høyst severdig biodrama som viser at det sto en kvinne bak en av filmhistoriens største navn. Reville var en dreven manusforfatter og bidro med til å forbedre replikkvekslinger og luke ut selvmotsigelser i ektemannens thrillere.
En stund kan man tro at regissør Sacha Gervasi har laget filmen om hvordan Hitchcock skapte sin mest berømte film – "Psycho" – med den beryktede dusjscenen der Marion blir drept. Utvalget av skuespillere til innspillingen –Scarlett Johansson som Janet Leigh (offeret), James d'Arcy som Anthony Perkins (morderen) – er gjort med pinlig visuell nøyaktighet.
Men midt i strevet med filminnspillingen er det forholdet mellom Alma og Alfred som mer og mer tar plass på lerretet. Anthony Hopkins har studert den overvektige filmskaperens minespill, sigarrøyking og kroppsspråk. Han fører seg som en sliten 60-åring som frykter at han skal miste grepet i Hollywood, og tyr til trøstespising og drikking da arbeidet med "Psycho" er på vei til å knekke ham.
Mirren på sin side er suveren i sin karakterstudie av en hustru som passer på og tar ansvar slik at Hitchcock-navnet ikke skal blekne på stjernehimmelen. Med glimrende ironisk snert, men også skuffet sårhet får hun fram hvordan Alma føler seg oversett til tross for at hun alltid backer opp ektemannen. Samspillet mellom de to er eminent i alle sine skiftninger i stemningsleie.
Det er blitt en underholdende film som med et ømt hjerte banker for den gamle mester og hans fru. Og når Alma omsider får feste grepet i klipperommet, går Alfred med på at komponist Bernhard Herrmanns skrekkinngydende strykeklanger legges oppå stikkescenen i dusjen.
I ettertid vet alle at det var rett.