«Utdrikningslaget» (Bachelorette): Amerikansk komedie. 2012.1 time, 27 minutter. 15 år. Regi: Leslye Headland. Med: Kirsten Dunst, IslaFisher, Lizzy Caplan, Rebel Wilson, James Marsden.
I land med egen likestillingsminister er det lovfesta atkvinner skal framstilles som moralsk forderva, dritings dopvrak medclamydia-livsførsel og mellomfag i avansert kjønnsbanning. Denne filmen er medandre ord en feministisk fest og kan vises på åttende mars-arrangementer hossolidaritets-novisene i Stavanger Høyre.
Første gang jeg så den (på SF Kino, mentalt forstyrret pågrunn av wifi-fravær) ble jeg bare irritert fordi filmen var vulgær og liknetmine antakelser om syttendemaidekninga til ungdomskanalen P3. (Jeg hørte på P3en gang for et par år siden, og da ble unge menn intervjuet om de likte bollefitteog hvorfor. Jeg fikk fordommer av det).
Ved gjensyn gikk det opp for meg at filmen faktisk er ganskegodt spilt, og at man ikke trenger like folk bare fordi de er kvinner. Det eren menneskerett å bli framstilt som vulgære idioter. Det skal ikke væreforbeholdt menn.
Kirsten Dunst spiller en nydelig fasetterteffektivitets-ungkarinne og sjef i serveringssted, og hun omgir seg med en aurasom kunne tilhørt styreformannen i den internasjonale Bloggbørsen. Jeg kommeraldri til å tilgi at hun har toalettsex med James Marsden, for det er på enmåte som å bruke dopapir som festserviett. Men Dunst holder gående et troverdigtempo og en effektiv desperasjon som mangler i det virkelige næringslivet. Og panikk-årsaken er bedre enn halvannen prosent større utbytte for aksjonærene.Hun og de andre venninne-skliene har nemlig forsøkt å komme to stykker inn iden feite bruras kjole, og de har spjæret den. Jess. De har det. De har ved etuhell kalt venninna si for grisetryne, og de har forgrepet seg på kjolen medsæd, kokain-blod og spjær.
Hun jeg likte dårligst sist, heter Lizzy Caplan og erutrolig gjennomført. Det er hun som erter opp en trolig skap-afghanskflypassasjer (skjegget) med analytiske detaljer om spontan munnsex. Caplanspiller med dyrisk intensitet, og hvis du klarer å tenke deg en medisinert kåtilder med avgnagd høyrebein, så har du dama. Isla Fisher gjørOscar-prestasjonen. Hun spiller den seksuelt ugjennomtenkte rødhåringen med såliten hjerne at den inne ville ha fylt et kondom. En kondom? Ok da, et pessar.Når Fisher nesten dør er det faktisk deilig paradoksalt, for ingen visste athun egentlig levde.
Filmen har selvsagt hentet inspirasjon fra«Hangover»-serien, og derfor er kvinnene bra og mennene dårlige, bortsett frahan som spiller datanerde med sjel.