Norsk drama
Victoria
Regi/manus: Torun Lian. Etter Knut Hamsuns roman. Med: IbenAkerlie, Bill Skarsgård, Jakob Oftebro, Fridtjov Såheim, Stig Henrik Hoff,Eindride Eidsvold, Amanda Ooms, Petronella Barker, Anneke von der Lippe. Norge2012. 1 time 46 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Et særtrekk ved Knut Hamsuns roman "Victoria" erat den – til tross for tittelen – handler mindre om godseierdatteren Victoriaenn om møllersønnen Johannes som elsker henne. Dette har filmen snudd opp nedpå, og dermed går vi glipp av mye poesi.
Nå er romanen krevende åfilmatisere fordi så mye av teksten foregår i Johannes' hode, og svært litesees fra Victorias perspektiv.
Det siste har manusforfatter og regissør Torun Liantydeligvis bestemt seg for å bøte på, hvorpå hun iscenesetter atskilligeepisoder med godseierdatteren i samtale med mor (som forstår at hun er glad imøllersønnen) og far (som sårt trenger pengene som følger hvis Victoria gifterseg med rikmannssønnen Otto).
Det er utmerket at Liansynliggjør Victoria i hjemmesettingen. Men det hun taper langs veien, eralvorlig: All poesien, alle fantasiene, all fortvilelsen som i romanen strømmerut av Johannes, dette som driver ham til å bli forfatter. Ikke uten grunn harman ment at Hamsun bruker selvbiografiske erfaringer. Møllersønnen forelskerseg over sin stand og nedfeller de ekstatiske følelsene i poetiske tekster.
Jo da, vi forstår at Johannes harskrevet diktet "Ryttersken" etter å ha sett Victoria ri i skogene derhjemme. Men Lian sannsynliggjør likevel ikke godt nok hvorfor han lykkes somforfatter, ikke bare for skrivebordskuffen.
Nå gir hun Johannes en gjengstudenter å snakke og drikke med i Christiania. Greit nok. Men replikkene demimellom blir ofte pinlig banale. Hvorfor har hun ikke bedre omskaptromantekstens tankestrøm der Johannes er besatt av kjærlighet etter at Victoriahar kysset ham, men dras mot dødsfantasier straks hun overser ham til fordelfor forloveden Otto?
Dermed får Jakob Oftebro for lite å spille på og blir mer aven passiv tilskuer enn i Hamsuns bok.
Nå vel, så har Lian valgt å løfteVictorias fortvilelse mer fram, og svært mye faller på Iben Akerlie. Denuerfarne skuespilleren gjør mye godt, men hendelser som stadig krever et hastigskifte av følelsesregister, er tidvis i tyngste laget. Noe stivhet kan manskylde på datidens De-form og etikette, men ikke alt.
Hva kan man så vente seg av en2013-filmatisering av tragisk kjærlighet på slutten av 1800-tallet (romanenutkom i 1898)?
Det visuelle med herregodset, skogen, skyssbåten ogkvernhuset er vakkert foreviget av den drevne filmfotografen Harald Gunnar Paalgard.Dataanimasjonen som gir glimt av gamle Christiania, virker pappaktig, men detkan vi saktens tåle.
Lian har greid å lage en historiesom har mange dramatiske øyeblikk mellom hodet og halen. Jeg er mer usikker påom filmen – i like høy grad som Hamsuns tekst – gjør kjærlighetens irrganger ognykker til noe så allmennmenneskelig at vi over hundre år senere gjenkjenneross selv i Johannes og Victorias fortvilede vakling.