Drama
Anna Karenina
Regi: Joe Wright. Med: Keira Knightley, Jude Law, AaronTaylor-Johnson, Alicia Vikander, Matthew MacFadyen, Emily Watson, MichelleDockery, Domhnall Gleeson, Kelly Macdonald, Bill Skarsgård, OliviaWilliams. 2 timer 10 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Hvorfor blir en fortelling filmatisert et titall ganger samtdramatisert for tv og teater? Det skyldes selvfølgelig at Anna Kareninaslengsel etter lidenskap og hennes strev for å forene kjærlighet, familieliv ogsosial tilhørighet fortsatt er gjenkjennelig.
Nå har den britiske dramatikerenTom Stoppard skrevet manuset til nok en filmatisering der regissør Joe Wrighthar valgt et originalt scenografisk grep: Hendelsene spilles i en slittteatersal, noe som lyder underlig, men den interessante virkningen er at filmenbefris for det strengt realistiske. Teatersceneteppet går stadig opp og ned,kamera feier ut og inn mellom sosietetsstuene i St. Petersburg, men tar ogsåavstikkere til landsbygda eller inn i toget som går til Moskva.
Utfordringen ved enhveriscenesettelse av Tolstojs store roman fra 1877 er å la oss bli kjent med helesju sentrale skikkelser som utgjør ulike fasetter av den vanskeligekjærligheten: Den hederlige, men kjedelige statsråd Karenin og hans skjønne,men forsømte kone Anna; den glade, men troløse Stepan og hans trofaste, sveknehustru Dasja; pur unge Kitty, stormforelsket i grev Vronskij; greven sjøl – ensann rundbrenner; og til slutt godseier Levin, en kjernekar som elsker Kitty.
Nå lyktes fjorårets Riksteater-oppsetningbedre enn herværende film i å få fram trådene mellom de sju figurene, men ogsågapet mellom deres skråsikre utsagn og vaklende, indre følelser. Wrights metodeer å introdusere de sju med feiende, lett humoristisk akkompagnement. Densentrale ballscenen der Kitty – nydelig spilt av Alicia Vikander – tror hunskal skinne flottest av alle i armene på Vronskij, men der Anna stjeler plassenhennes, er lekkert koreografert og filmet.
Så glemmer regissøren nesten dekontrasterende lyskasterne fra birollene til fordel for trekanthistorien mellomKarenin, Anna og den virile greven. Men dette krever – i sær på film – atskuespillerne har nyanser og dybder å by på i sitt spill. Her lykkes Jude Lawbest i sin tolkning av den triste, skuffede og etter hvert harde Karenin. AaronTaylor-Johnson er derimot bare en dvask, hoven blei, uten den erotisketiltrekningskraft hans ansikt burde utstråle.
Hva da med Keira Knightley somKarenina? Hun mangler ingenting hva ytre ynde angår, kledd i 1870-talletsoverklassegevanter. Men Wright fristes for mye til å la kamera kjæle medskjønnheten hennes alene, og Knightley klarer ikke gi oss nok innsyn i kvalenedet skaper da Anna – som en russisk Nora – forlater mann og en sønn for å levemed elskeren.
Synd, for dermed blekner denmenneskelige tragedien i glansen fra de vakre krinoliner og dypblå tapeter.
Følg meg på Twitter: @KristinAalen