Hotel Transylvania: Amerikansk animasjonskomedie. 2012. 1time, 31 minutter. 7 år. Regi: Genndy Tartakovsky. Med stemmene til AdamSandler, Kevin James, Andy Samberg, Selena Gomez.
Den slåpne vampyrdattera blir 118 år og relativt myndig, ogakkurat den dagen får jomfruborgen hennes besøk av en slags ekstrem-dude, enblid barne-blanding av Thor Heyerdahl og Butt-Head. Blodsuger-Mavis er blitt eisånn jente som bibliotekarer og marihuana-røykere liker, ei svartkleddkosejente med goth-strømper og KFUK-smil. Men hun vil ut og se verden, eteksotisk interrail-ønske fra ei jente som brenner opp i dagslys. Hun vil tilHawaii. På Hawaii lukter vampyrer mer svidd enn engelskmenn.
Pappa vampyr er imidlertid en ansvarlig eneoppdrager, så hanhar lurt dattera si til å tro at mennesker ikke liker vampyrer. Vel. Det gjørde faktisk ikke. Å antyde at normalhvite småborgere liker udøde parasitter, erurimeligere enn å rose moské-begeistringen på Sørlandet. Så pappa har rett.Ingen bryr seg om det.
For den rødhåra reise-duden liker alt, slik dummeoverklassebarn har for vane («vett du hva, papsen, jeg var i Berlin i 1937, ogder snakka DEN kule fyren med DEN rå barten!»). Og de to unge zinger, enhormonlyd som oppstår når forelskelsems kropper brister og fornuft brekker somtynn knekk.
Sa jeg at dette er en fargerik og ekstatisk oppfinnsomanimasjonsfilm for store barn med sterke paradoks-lengsler? Nei. Det sa jegikke. Sa jeg at jeg ikke likte filmen på kino, fordi jeg er en morgengretten ogelitistisk fyr på kino, en mann som ikke vekker den dustete alve-personlighetensin før ved femtida om ettermiddagen, eller kvelden, som det heter hos oss?Nei. Det sa jeg ikke.
Men sånn er det. På filmlerretet virket det eksotiskemylderet som en invasjon av halvgode bilde-ideer, omtrent like tomt for godsmak som om du ba en barnehageklasse tegne tanter som har sex med afrikanskedyr.
På ettermiddags-TV var de samme monstrene sinnssykt søte.Sånn er verden. Hvordan skal det gå med den når folk ikke en gang er enige medseg sjøl?