Julenissens lærling
(L'apprenti Père Noël) Regi: Luc Vinciguerra. Belgia 2010.Norske stemmer: Nils Ole Oftebro, Kristoffer Maurstad, Anette Hoff. 1 time 18minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Ligg unna denne dårlige julenissefilmen fra Belgia. Denhører til sjiktet av tegnet og animert barnekultur som er laget med et mestmulig pregløst og kulturnøytralt uttrykk for at resultatet skal bli spiselig iflest mulig land. Fenomenet er godt kjent fra barnelitteraturen, og her erfilmvarianten av det samme.
Tegningene er av billigste slag i måtenklisjéforestillingene om julenissen, reinsdyrene, sleden og nusselige småbarner utformet. Et særpreg som kan vise at den belgiske regissøren, LucVinciguerra, vil bidra med noe kulturelt og visuelt, er fraværende. Det måtte iså fall være en skokk stygge, små hjelpenisser som hjelper hovednissen.
Storyen er et sammensurium av elementer som aldri blir tilnoen handling som gjør inntrykk: Nissen er blitt så gammel at han trenger enarvtaker å lære opp. Den utvalgte hentes på et barnehjem i Sidney i Australia.Der bor det tilfeldigvis to gutter kalt Nikolai, den ene slem, den andre med etgullende rent hjerte. Gjett hvem som blir valgt.
For å oppnå en smule spenning nå og da legges det inn svisjog svusj der nissen farer fram, litt høydeskrekk hos den snille Nikolai samt enmagisk kule som får til de tåpeligste ting, som å trylle fram nytt hus til enfamilie i USA som holder på å miste boligen sin. Søtt det, men knapt integrerti handlingen.
Det eneste formildende er at de norske barnestemmene greierdubbingen ganske godt. De voksne stemmene, derimot, reduserer gamlenissene tilstøyende, latterlige gubber.
Julenisssen og hans lærling i pregløs belgisk strek.