"The beaver": Amerikansk drama. 2011. 1 time, 28minutter. 11 år. Regi: Jodie Foster. Med: Mel Gibson, Jodie Foster, AntonYelchin, Cherry Jones.
Ditt indre er en sjaskete bever. Hvis du kan få folk til åsnakke til den i stedet for deg, finnes det kanskje en vei ut av denuniverselle depresjonen som kalles Identitet. Bare se:
Mel Gibson spiller en næringslivsgubbe og vellykkafamiliefar som begynner å gå i grått. Han nekter å kommunisere, han forsømmerfirmaet, han vil bare sove seg vekk fra den ubestemmelige tristheten som gjørat folk noen ganger gir opp. Kona gir ham opp.
Da han skal flytte til et whisky-styrt eksil med styggemøbler finner han en grimm bever-hånddokke på søpla. Den blir hans talerør. Denblir hans samvittighet og hans terapeut. Beveren refser mannen og tar vare påham på uflidd australsk. Han får kona til å kysse beveren (nei, jeg skal ikkeskrive at det har nok Jodie gjort før), og han får alle til å godta et slagspsykiatrisk mirakel: Denne personen styres av en terapeutisk hånddokke.
Konflikten i filmen oppstår da omverdenen oppfatter ham somså frisk at han kan forholde seg til fortiden. Det kan han ikke. Angsten er detdu var. Angsten er den du skulle ha vært, den du prøvde å bli, den de ville ha.Den beverne skal redde oss fra.
Et mer-motiv i filmen er den halvvoksne sønnen, som spillesav Anton Yelchin. Langsomt, gradvis blir han sin far, det siste han ønsket. Mendet gjør ingenting, for noen trenger ham, og da trenger ingen være alene. Ensnedig film.