Footloose:
Amerikansk dansedrama. 2001. Regi: Craig Brewer. Med: Dennis Quaid, Kenny Wormald, Julianne Hough, Miles Teller, Andie McDowell m. fl. Lengde: 1 time53 minutter. Aldersgrense: 11 år.
1984-utgaven av «Footloose» ble aldri den udødelige80-talls dansefilmklassikeren som «Flashdance» og «Dirty dancing» ble, tiltross for et knippe hitlåter som bør være kjente for de fleste. Faktisk huskervi den best som det store gjennombruddet til Kevin Bacon. For historien om denlille sørstatsbyen som har forbudt både dans og «upassende» høy musikk etter entragisk bilulykke der fem av byens ungdommer omkom, er søkt og full av logiskebrister. Enda mer i dag enn i 1984. Så hvorfor lage en ny versjon?
Kanskje trenger en ny generasjon ungdommer å bli minnet påikke å bare godta at «slik er det og slik har det alltid vært», men tenke selvog si klart og tydelig fra om urett som rammer dem selv og andre. Ellerer det så enkelt som at verden nå trenger en ny dansefarsott med heftig musikk,vakre ungdommer, romantikk og generasjonskonflikter, og at det er vanskelig –og risikabelt – å finne på noe nytt?
Uansett: de har fått det til å funke riktig så bra! Slik jeghusker det, er «Footloose» anno 2011 en atskillig heftigere og bedrerollebesatt film enn 1984-utgaven.
Hovedpersonen Ren spilles denne gangen av nykommeren KennyWormald. Han er en high school-elev som kommer tilflyttende til sørstatsbyenBomont fra Boston for å bo hos slektninger etter at moren er død. Kultursjokketer intenst: medelever som er tekkelige kirkegjengere på søndager lever ut sine drifteri all hemmelighet resten av uken. Alt som er morsomt er forbudt, fordi devoksne ønsker å beskytte ungdommen mot fristelser og farer. Resultatet er enuoverstigelig generasjonskløft, hemmeligheter og dobbeltliv. Presten og rektorogså sitter i kommunestyret. Men prestens datter Ariel (Julianne Hough) er denmest rebelske av dem alle, og henne faller Ren for.
«Footloose» er som en filmatisering av Inger LiseRypdal-låten «Fru Johnsen». Den går rett i strupen på kirkelig maktmisbruk ogdobbeltmoral, og er fullstendig på ungdommens side mot trangsynte, bedrevitendevoksne som liker å skylde på alt de ikke selv liker når ting skjærer seg.Scenen der Ren tar rotta på bystyret med bibelvers er en klassiker. Og DennisQuaid er suveren som den sammensnurpede presteklisjeen som i sin tid bestemtede absurde reglene byens tenåringer må leve etter. Mens Kenny Wormald er en meranonym Ren enn Kevin Bacon var, er Julianne Hough perfekt som Ariel.
Selv om «Footloose» er glimrende feelgood-underholdning medherlige rollefigurer, glimrende rollebesatt, spekket med liv og god musikk ogskildrer ungdommers heltemodige kamp mot voksent maktmisbruk, virker denfortsatt for snusfornuftig og politisk korrekt. Forbudene de kjemper for åoppheve er bare for absurde.
For å virkelig nyte denne filmen må du altså overse en delmanustull. Greier du det, kan du se fram til en deilig kinoopplevelse. For somsjangerfilm er «Footloose ypperlig. Full av liv og livsglede, og med heftigedansescener som er mer humørbomber enn teknisk imponerende. Og mange av låtenefra originalen er med i ny innspilling. Greie de også.