Den kjempestore bjørnen
(Den kæmpestore bjørn). Regi: Esben Toft Jacobsen. Norskestemmer: Julian Mæhlen, Johanna Mannes Brattsti, Nils Ole Oftebro, NilsChristian Fossdal. Danmark 2011. 1 time 16 minutter. Aldersgrense: 7 år.
Eventyr med fantasivennskap mellom dyr og mennesker har enrik, ofte allegorisk tradisjon, men fellene er mange. Rett som det er, kan dethalte noe aldeles, slik som i "Den kjempestore bjørnen".
Nå er det sikkert slik at det er hos voksne publikummere atden snusfornuftige ettertanke oppstår ved synet av jegeren som skal ha has påden svære bjørnen, mens to søsken – animasjonsfilmens hovedpersoner – prøveralt de kan å redde bamsen. Poenget er ikke at bjørnen har tatt sauer, men rettog slett har meiet ned menneskenes hus, bortsett fra de to som tilhører jegerenog barnas morfar. Fortjener ikke jegeren å få skyte beistet? undrer vi voksne.
Men i en spennende barne— og familiefilm er det ikke jegerensom blir helten, men bjørnen og barna. Fantasifortellingen er til for å la småtilskuere se hvordan det er å våge seg inn i den mørke storskogen. Møte detkjempesvære dyret. Deretter: Å mestre sin egen angst, bli venn med det skumle.
Jaja, her må voksne på kinotur svelge sine innvendinger.Store og små tilskuere kan kjenne igjen raseriet mellom søsken – storebrorJonathan irriterer seg grønn over sin seks år gamle søster, Sofie. Hun på sinside synes han er en dum slemming. Det er livlig og bra skildret og hyggelig åfølge hvordan forholdet mellom de to utvikles og endres gjennom handlingen.
Og går man inn på storyens premisser, har den danskeregissøren Esben Toft Jacobsen utvilsomt skapt en original animasjonsfortellingmed mange dramatiske elementer, alt fra skyting, fall ned i dyregrav, skogbrannmed mere. Dette er ingen barnefilm for de skuggredde, aller minste.
Bamsen, som er så svær at det vokser skog på ryggen hans, eroverbevisende animert. Andre dyr i skogen, som noen festlige frosker, er lekre.For nordmenn virker en flokk bittesmå elger merkelige, mens en flokk rarekråker skaper komiske pustepauser. Menneskenes bevegelser, derimot, er litt merhakkete i utførelsen.
De norske stemmene, der Nils Christian Fossdal fra Stavangerdubber den sinte jegeren, gjør en riktig god innsats.
Fantasien nytes best ved å legge igjen fornuften hjemme, detmå bli konklusjonen.