Rock uten opprør er som cola uten kullsyre

Emily Browning synger emo-tett og leder den innbilte motstandskampen.

Sucker punch: Amerikansk fantasi-musikal. 2011. 1 time, 47minutter. 11 år. Regi: Zack Snyder. Med: Emily Browning, Vanessa Hudgens, Abbie Cornish, Jena Malone, CarlaGugino.

Dette er antakelig den perfekte filmen denne uka, og jegburde ha skrevet ei halvside om den, men skal la det være av hensyn til de somblir forvirra når noen påstår at rock uten opprør er som cola uten kullsyre.

For "Sucker punch" er en musikalsk tenkt, poetisk,tegneserie-tøff emo-film om sinnets motstandskamp når du er jente, ogvoksen-fascistene forsøker å trenge inn i hjernen og fange kroppen din. Den erfor underholdende og for kul til å bli et feministisk manifest, men som hyllesttil paranoiaen funker den bra.

Jeg ville bodd i en sånn film, der overfølsomhet ogoverspenthet er det normale.

Historien forteller et aggressivt og sart eventyr om eijente som gjør opprør i drømmene sine. Hun vaser rundt i underbuksa og er ikkepolitisk korrekt, men etter alt snakket om at du skal se ut som enFelleskjøp-sekk for at menn skal orke å forholde seg til straffeloven, er det logiskmed truser i kvinners motstandskamp. De tildekka tapte.

"Sucker Punch" er først og fremst en forførendestiløvelse og en hypnotisk vakker rockeopera med voldsomme kampscener. Dessutenen betimelig påminnelse om at opprøret var opphavet og opprøret er rockens alt.Uten opprør er du bare en vanlig restaurant-musiker.