"Prisoners" Regi: Denis Villeneuve. Med: Jake Gyllenhaal, Hugh Jackman, Paul Dano, Viola Davis, Melissa Leo, Maria Bello. USA 2013. 2 timer 33 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Åpningsbildet er vakkert: Vi ser inn i mellom trestammer i snø mens en stemme ber Fadervår stille. Et rådyr kommer gående, avbrutt av et pang!
Bønnens ledd "tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere" peker fram mot en moralsk utfordring: Tobarnspappa Keller Dover (Hugh Jackman) må kjempe drabelig med egne svakheter etter at hans seks år gamle datter og en jevngammel venninne blir borte på mystisk vis.
Blodig tortur
Det kunne blitt en interessant drøfting av et etisk dilemma. I stedet gir filmen en forferdelig oppvisning i rasende far som tar saken i egne hender og torturerer en mistenkt på blodigste vis. "Hvor langt vil du gå for å redde din datter?" spørres det i filmreklamen. En voldelig amerikansk hevntradisjon gjør muligens middelklassemannen Dovers handlinger troverdige, men i norsk kultur vekker de bare avsky, vil jeg tro.
Nå har regissør Denis Villeneuve og hans manusforfatter lagt seg sjangermessig over i krim-thrilleren. Dermed drukner de moralske avveininger i "who's done it"-gåter.
Lite troverdig motiv
Detaljer skal ikke røpes. Det får holde å si at storyen skaper mye grøss og ubehag langs veien. Men idet jeg er ute av kinosalen og tenker igjennom hendelsene, fordamper troverdigheten: Jaså, ikke et eneste DNA-spor i bilen som ble brukt? Og hvis mistenkte nr. 1 har IQ som en 10-åring, hvorfor jakter ikke politiet mer på føreren av bilen han satt i? Videre undres man over rar oppførsel hos mistenkte nr. 2, inntil den onde kidnapperen avslører sitt forskrudde motiv – som jeg slett ikke tror på.
Villeneuve klarer aldri å gjøre meg interessert i galskapen. Men Jake Gyllenhaal spiller bra som etterforskeren. Det er jo noe.