Regi: Stuart Blumberg. Med: Mark Ruffalo, Tim Robbins, Gwyneth Paltrow, Joely Richardson, Josh Gad, Patrick Fugit, Alecia "Pink" Moore. USA 2012. 1 time 52 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Voksen.
Det er lett å beundre mennesker som sitter i en ring og bekjenner til hverandre at de er rusavhengige eller voldelige. Å dele erfaringer i en gruppe er en del av terapien. "Thanks for sharing" er komplimentet som gis den ærlige innrømmelsen.
Men sexavhengighet er et mye større tabu, følgelig er det langt mer krevende å skape respekt, ikke latter hos oss i kinosalen når den overvektige legen Neil tilstår at han klistrer seg oppetter kvinnene på t-banen. Frisøren Dede (Alecia "Pink" Moore, popartist i det virkelige liv) overbeviser litt bedre i sin bekjennelse av at hun nærmer seg enhver gjennom et ligg.
Hvorfor? er spørsmålet
Visst finnes det flust av personer som bruker andres kropper som var det snop de åt, men mislykkes med å innlede et fast forhold. Men hvorfor? var spørsmålet vi lærte å stille av Holberg – hvorfor flykter denne filmens mange Jepper opp i senga i stedet for flasken?
Det lykkes manuset til debutantregissør Stuart Blumberg dårlig med av svare på. Her heter det bare at sexavhengighet er en sykdom.
Langdryg mosaikk
Dermed får vi en langdryg mosaikkfilm som pendler mellom Mark Ruffalos Adam (nesten kurert etter 5 års avholdenhet) som prøver å innlede et forhold til Phoebe (Gwyneth Paltrow); Tim Robbins som har mye uoppgjort med en voksen sønn; og Josh Gad som levendegjør den overvektige legen på ganske uappetittelig vis.
Det hele krydres med latterlig dårlige biroller (legens mor, samt ei jente Adam har stått i med), dessuten vanvittig mye jabb før håpløst konstruert dramatikk inntreffer. Puh, så ender alt i plutselig forsoning og idyll.
Gwyneth, Gwyneth – hvorfor roter du talentet ditt bort i noe så dårlig.