Hvorfor må alle henge seg på "Hangover"-bølgen? Selveste Michael Douglas, Robert De Niro, Kevin Kline og Morgan Freeman også nå?
Ikke rart vi er litt skeptiske. Men dette er ikke "Hangover 4". Rølp og rus er ikke det viktigste, men vennskapet mellom fire godt voksne menn som har vart siden barneårene Brooklyn. Og erkjennelsen av at livet kan være herlig, selv om prostata og impotens er med på festen.
Da den evige ungkaren Billy (Douglas) skal gifte seg med en 32-åring, trommer han sammen til utdrikningslag og bryllup. Sam bor i pensjonistghetto i Florida med kona og kjeder livet av seg. Archie (Freeman) har hatt et lite slag, og blir passet på som en baby av sin sønn. Og Paddy (De Niro) sørger fortsatt etter at han ble enkemann. Dessuten er han rasende på Billy.
Ingen av disse herlige typene kommer hjem som den samme etter en hard, festlig helg i Las Vegas.
"Last Vegas" er en reinspikka underholdningsfilm som bare amerikanerne kan lage dem: Flott spisset og effektivt fortalt. Fire distinkte rollefigurer med hver sine velkjente gamlisproblemer. En gammel vennekonflikt som tar overraskende vendinger. Humor av småhumretypen, og en del gode følelser rundt vennskapet, livet, festen og kjærligheten på kjøpet.
Og til ungdommen: to favoritter fra Rått & Råde i Stavanger, LMFAO og 50 Cent, dukker opp som seg selv i verdens villeste festby. Sammen med en fargerik gjeng av transer og lookalikes.
"Last Vegas" kunne nok vært både morsommere og hatt en litt mindre glatt dialog. Men pytt. Fin, velspilt, veldreid og koselig tidtrøyte, dette. Feelgood, faktisk.