Når du ser fjesene på skjult kamera-ofrene. Da innser du at selv de beste skuespillere kommer til kort mot mannen i gatas ekte reaksjoner når rare ting skjer. For eksempel når Jackass-stjernen Johnny Knoxsville, forkledd som den 86 år gamle pinlige pervoen Irving Zisman, velter konas kiste i begravelsen, og tar seg en svingom med liket.
"Bad grandpa" har form som en spillefilm, med et nøye utklekket, politisk ukorrekt manus fra Knoxville selv, Jeff Tremaine og Spike Jonze. Når datteren må i fengsel, blir Irving tvunget til å frakte barnebarnet Billy (Jackson Nicoll) til den methrøykende faren hans i en annen stat.
Om historien høres passe klein og enkel ut, er tvisten at bare ytterst få "roller" i roadmovien er besatt av skuespillere. Det meste som skjer underveis er hverdagsliv filmet med skjult kamera. Det er så fantastisk godt gjennomført. Også mye takket være en helt formidabel innsats både fra Knoxville og Jackson Nicoll.
Det er helt naturlig å undres hvorfor folk ikke gjorde mer for å redde stakkars Billy ut av den grusomme bestefarens klør underveis, men slapp av. Humoren og hendelsene veksler mellom gapskratt og vemmelse, herlige pinligheter og flaue banaliteter. Slett ikke alle ideene ender like latterlig vellykket, men kalkunene blant dem er likevel med på å bidra til filmens intense nerve og unikhet.
Aller best funker skjult kamera-komplottene når Irving inntar steder der bestemt oppførsel er forventet, for eksempel i begravelse, mannlig strippeklubb og skjønnhetskonkurranse for småjenter. Men etter en usedvanlig lovende start, blir det stadig lenger mellom latterkulene, på bekostning av mer platte banaliteter.