"Betties reise". (Elle s'en va) Regi: Emmanuelle Bercot. Med: Catherine Deneuve, Nemo Schiffman, Gérard Garouste, Camille, Claude Gensac, Frankrike 2013. 1 time 56 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Voksen.
Catherine Deneuve har akkurat fylt 70 år og er fortsatt flott å se på. Likevel virker det ikke overbevisende at hun skal være datter av Annie, spilt av den sprudlende 86-åringen Claude Gensac.
Lite troverdig
Lei av morens skravling om at Betties elsker har funnet en annen, stikker hun brått av gårde i bilen, på desperat jakt etter sigaretter. Regissør Emmanuelle Bercot snekrer en road movie med skiftende troverdighet. Visitt hos en gammel mann som strever med å lage en rullings til henne, er en kuriøs perle, dessverre etterfulgt av festing på en bar der Bettie drikkes full av en ung mann som hun intetanende havner i seng med. Ikke et øyeblikk tror jeg at han ville brukt så mye tid på henne, med mindre hun var selveste Catherine Deneuve! Det er hun for oss, men ikke i fiksjonen.
Vaklende familieforhold
Mer treffende er scenene mellom Bettie og en dattersønn hun plukker opp for å kjøre til en for henne ukjent farfar (dette er også en film om vaklende familierelasjoner). Den bortskjemte gutten er morsomt spilt av Nemo Schiffman. Men de talende episodene avløses av forvirrende scener på et hotell der tidligere franske skjønnhetsdronninger – Bettie var Miss Bretagne i 1969, må vite – møtes for å reklamere for "den tredje alder", det vil si nytt liv etter 60+. Jeg håper regissøren mener å ironisere, men hun finner ikke den rette balansen mellom alvor og skjemt.
Road movien ender i farfars hus der regissøren blander alt fra byens lokalvalg til familieoppgjør/-gjenforening og ny romantikk for Bettie. Søt utgang på et altfor overfladisk manus. Jaja.