"Søsken til evig tid". Regi: Frode Fimland. Med: Magnar Kleiva, Oddny Kleiva. Manus: Frode Fimland, Karl Emil Rikardsen. Norge 2013. 1 time 15 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Mens «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» gjør vedvarende suksess på fjernsynet, byr regissør Frode Fimland på en parallell i kinomørket. Noen kan synes det er dødskjedelig, andre vil elske den rolige skildringen av to søsken som driver en gård på gamlemåten.
Dokumentaren minner om Øyvind Sandbergs lune fortellerstil (Å seile sin egen sjø, Folk ved fjorden). I sistnevnte film strevde en melkebonde med dårlig rygg i bratte lier og ei bondekone alte opp geiter til pølseproduksjon.
Søskenpar
I i Fimlands stillferdige epos som nå har premiere, møter vi hovedpersonene Magnar og Oddny Kleiva fra Naustdal i Sunnfjord, begge i 70-årene. Søskenparet har i over 50 år drevet den avsidesliggende gården slik faren deres gjorde. Først blir man forskrekket over å se strevet til to eldre mennesker med svært krumbøyde rygger. Men selv om tiår med slit (kombinert med sykdom?) har satt sine spor, hører vi dem aldri klage. Tvert imot utfører de sitt flittige arbeid gjennom årstidene med den største selvfølge.
Nært forhold til naturen
Den tålmodige publikummer får sin lønn. Fimland skaper respekt for hverdagssliterne ved å vise hvordan de melker, setter poteter, slår fôrgras, feller trær og kjæler med de fire-fem kyra på vei til seters. Å legge ut høy til hjorteflokken som irriterende nok gnager ned plommetreet i hagen, er en selvfølge. Scenen, i likhet med matingen av rundt 10 huskatter, er stemningsfullt fanget inn av kamera.
Jordnært er stikkordet for Fimlands dokumentar. Her er ikke noe av det selvopptatte skrytet som preger kjendis— og facebook-generasjonen, her er bare to bønder som lever tett på natur og dyr.