Steve Jobs døde av kreft for et par år siden, og akkurat nå butter det litt imot for Apple-konsernet på børsen. Men historien om mannen som grunnla det som ble en av verdens absolutt sterkeste merkevarer og ga verden en teknologisk revolusjon, er som skapt for en Hollywood-storfilm.
Men fløtepusen, mannebimboen og twitterprinsen Ashton Kutcher i rollen som den geniale og visjonære Apple-gründeren Steve Jobs? Visst er det en ganske stor fysisk likhet mellom de to. Men hva sier de selvoppnevnte hipsterne i Apple-sekten?
Visst er Kutchers rolletolkning en del av årsaken til at "Jobs" ikke er blitt en imponerende film. Mange har påpekt det irriterende i at Jobs og Kutchers stemmer er totalt forskjellige. Det er vel en bagatell for alle andre enn den innerste kretsen. Uansett greier Kutcher å formidle både det ekstreme engasjementet og egenrådigheten, som var sterke trekk ved Steve Jobs personlighet, på en svært troverdig måte. Og er det Kutcher eller regissøren som skal klandres for at Kutcher overspiller Jobs ganglag og kroppsspråk?
Filmen åpner med Steve Jobs i sitt rette element: vandrende fram og tilbake på en scene for å presentere en ny, revolusjonerende teknologidings. Lutende ganglag, skjorta oppi buksa. Denne gangen har den aldrende Jobs 1000 sanger i lomma. Ipod er født. Som en predikant taler han til menigheten, som hyller ham som en Messias.
Scenen forteller alt om hvilken posisjon Jobs fikk til slutt, og også en del om hva som drev ham: Å skape revolusjon. Å være først. Å få til det ingen tror er mulig. Å bli hyllet for sitt geni. Og Kutcher er glitrende som den aldrende Jobs.
Men egentlig starter sagaen da Steve Jobs dropper ut av college, og da virket det som han noe særegne personlighet allerede var på plass. Utviklingen av verdens første personlige computer hjemme i farens kjeller sammen med datanerdkompisen Steve Wozniak viser klart Jobs store fortrinn: entusiasme. En genial nese for salg, markedsføring og forhandlinger. Vilje til å følge magefølelse og instinkt. En intens kreativitet. Mens Wozniak bygde pc-en, tilrettela Jobs for å gjøre masseproduksjonen mulig. Vi vet hvordan det gikk: Steve Jobs ble en av de største entreprenører verden har sett.
Alt i alt er "Jobs" mer en god fra innsdien-historie om selskapet Apple og konsekvenser av børsnotering enn et nært portrett av grunnlegger Steve Jobs. Personligheten hans virker både karikert og overfladisk skildret, og vi får aldri noe svar på hva som gjorde Jobs til den særegne personen han var. Samtidig stopper også både sagaen om Apple-konsernet og Steve Jobs for tidlig.
Historien faller altså litt mellom to stoler, men det forhindrer ikke at "Jobs" er en ekstremt underholdende og totalt sett velspilt og godt rollebesatt film om en mann med en ukulelig stå-på-vilje, evnen til å se det store bildet og et ekstremt mot alle odds-mot. DET er av de grunnleggende, klassiske fortellingene vi egenlig aldri blir lei av. Og denne er både nesten utrolig og sann.