"The Butler". Regi: Lee Daniels. Med: Forest Whitaker, John Cusack, Robin Williams, Melissa Leo, Alan Rickman, Jane Fonda, Alex Pettyfer, Cuba Gooding Jr., Vanessa Redgrave, Oprah Winfrey med flere. USA 2013. 2 timer 12 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Det lyder som en smart idé å se med svarte øyne på amerikanske presidenters holdning til slavenes etterkommere i USA. Altså, man lager et filmmanus inspirert av livet til Eugene Allen som jobbet som butler i Det hvite hus fra 1950— til 1980-tallet. Vips har man en person – kalt Cecil Gaines – som er flue på veggen i de innerste gemakker. Og mens hvite presidenter kommer og går, stikker filmen også hjem til butleren der han lever med kone og to barn.
Men, det finnes et men her. En gammel lærdom om hvordan man skal skape en hovedperson som engasjerer oss, er at vedkommende før eller siden må handle for å påvirke problemer som tårner seg opp. Her sliter butleren åpenbart – hele poenget med yrkesgruppen er jo å være den tause tjeneren som går i ett med tapetet.
Den tause tjeneren
Nå kan selvsagt en slik figur i seg selv være interessant, men da som en studie i hvordan lydighetens rolle usynliggjør og utsletter et menneskes personlighet. Men siktemålet til regissør Lee Daniels er ikke analysen av butlerens psykologi og følelsesliv, skjønt hovedrolleinnehaver Forest Whitaker til fingerspissene tilpasser seg kravene til ydmyk oppførsel hos tjener Gaines.
Grepet er i stedet å kontrastere butlerens passive øyenvitnerolle i maktens kontorer med det som skjer med hans oppvoksende sønner i et USA der afroamerikanere diskrimineres. Utover på 1960-tallet blir den eldste sønnen aktivist i Sør-statene og forsøker å bekjempe segrering, etter hvert blir han også med i den radikale bevegelsen Black Panthers. Den yngste sønnen drar ut i Vietnam-krigen.Noen av dette fungerer riktig godt, for eksempel scenen fra en sørstatskafé der svarte studenter krenkes grovt og arresteres fordi de nekter å adlyde skiltingen for segregerte sitteplasser. Tidvis oppstår det også en sterk kontrast mellom butlerens stille opptreden på jobb og hans utblåsninger hjemme i heimen, reaksjoner som pareres godt av kona, fint spilt av Oprah Winfrey. Tankevekkende er også gjentatte scener der Gaines forgjeves ber en sjef i Det hvite hus om samme lønn som det hvite tjenerskapet får.
Historietime
Andre ganger får filmen et preg av historietime. Daniels følger butler Gaines gjennom mange tiår for å minne oss om hva forskjellige presidenter gjorde for å fjerne diskrimineringen av afroamerikanerne, i det minste i lovverket.
Når det er sagt, er det mye underholdning i å se berømte skuespillere levendegjøre kjente navn: Robbie Williams framstiller president Dwight D. Eisenhower, James Marsden skaper en sjarmerende, frisk John F. Kennedy, Minka Kelly ligner mye på hans førstedame Jackie, Liev Schreiber gjør jobben som Lyndon B. Johnson, John Cusack er en fordrukken og usympatisk Richard Nixon, Alan Rickman spiller seg svært fornøyelig ut som Ronald Reagan og Jane Fonda tar seg av hans frue Nancy.
For velkonstruert
Dette er den andre filmen i høst der Hollywood oppholder seg mye i Det hvite hus (actionfilmen "White House Down" kom nylig). Også denne gang ender det med en dose sentimental hyllest til fedrelandet da den pensjonerte butleren til slutt får møte nasjonens første svarte president. Det er selvfølgelig rørende, sett mot den skammelige behandlingen slavene og deres etterkommere har vært underlagt gjennom hundreårene.
Men "The butler" klarer ikke å berøre så sterkt som stoffet egentlig burde. Til det er filmen akkurat litt for velkonstruert.