"Monica Z". Regi: Per Fly. Med: Edda Magnason, Sverrir Gudnason, Kjell Bergqvist, Cecilia Ljung, Randy Ingram, Vera Vitali med flere. Sverige 2013. 1 time 48 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Voksen.
Her kommer filmen som vekker til live minnene fra et 1960-tall da radiolyttere og platekjøpere hørte Zetterlunds inntagende fortolkninger av Beppe Wolgers tekster «Sakta vi gå genom stan» og «En gång i Stockholm» samt Hasseåtage-tekster som «Bedårande sommarvals» og «Att angöra en brygga».
Monica Zetterlund beviste at det var mulig å synge jazz på svenska og smøg seg dermed inn i mangt et hjerte. En av hennes tekstforfattere, Tage Danielsson, kalte henne for «ett lingonris som satts i cocktailglas» fordi hun tross sin folkelige bakgrunn og væremåte erobret en sjanger som forbindes med nattklubblokaler.
Den danske regissøren Per Fly har jobbet hardt og godt for å skildre den tøffe veien Monica gikk fra å jobbe som telefonoperatør i småbyen Hagfors til å bli Sveriges jazzdronning. Etter hvert samarbeidet hun med store amerikanske jazznavn som Bill Evans, Louis Armstrong og Stan Getz.
Sanger i hovedrollen
Flys dilemma har vært å finne en person som synger like florlett og elegant som Zetterlund, og samtidig har skuespillertalent.
Sangeren Edda Magnason fikk rollen fordi hun har jazzgenet som kreves og tolker Zetterlunds låter aldeles nydelig. I tillegg skal Fly ha jobbet et år med henne for at hun også skulle mestre å agere i en hovedrolle foran kamera.
Resultatet er blitt ganske bra, skjønt man nok tenker at en profesjonell skuespiller ville formidlet Zetterlunds kvaler med enda flere nyanser i minespill og uttrykk. Det kan innimellom virke som hun glir gjennom vanskelige hendelser og valg med litt for enkle reaksjoner, som da pappa Zetterlund stadig protesterer mot datterens ambisjoner om å ville ut i verden og bli sanger. Han framstilles riktig grettent, men også rørende ærlig av Kjell Bergqvist.
Aldri hele sannheten
En biografi i form av bok eller film er alltid en tolkning, aldri den hele og fulle sannhet om et menneske. Fly viser hvordan en landsens alenemor – Zetterlund hadde en datter fra et tidlig ekteskap – trosset småbymiljøet i Hagfors for å bli stjerne. Det hadde sine omkostninger i form av ensomhet og alkoholmisbruk, likevel uten at dette tynger filmens hovedperson mer enn forbigående. Filmen strever noe i pendlingen mellom å vise mennesket Monica og sangerinnen som gradvis gjør suksess.
«Monica Z» er full av tidsriktig 60-tallskoloritt, inkludert gamle volvoer, hårfrisyrer og skildringer av det svenske jazzmiljøet med folk som Arne Domnérus og hans orkester. At hun hadde et forhold til Vilgot Sjöman, regissøren av "Jag är nyfiken"-gul og -blå-filmene, er underholdende, men virker etter hvert ganske merkelig. Sverrir Gudnason fungerer godt i rollen som bassisten Sture som virkelig bryr seg om mennesket bak sangerinnen Monica.
Innvendinger til tross – unn deg en nostalgibombe fra Sverige.