"Mitt liv med Liberace" (Behind the Candelabra) Regi: Steven Soderbergh. Med: Michael Douglas, Matt Damon, Debbie Reynolds, Rob Lowe, Dan Aykroyd. USA 2013. 1 time 58 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Alle som fulgte med i showbusiness på 1950-70-tallet, særlig i Las Vegas, kjente til den eksentriske entertaineren Liberace. Wladziu Valentino Liberace, som han het på grunn av sin polsk-italienske herkomst, kom fra fattige kår, men var velutdannet og dreven i å framføre klassiske komponister. Etter hvert ble han en mester i å spille banal pop med en del klassisk, eller klassisk musikk "uten de kjedelige bitene", som han selv sa.
Musikkritikerne slaktet ham gjerne. Men publikum elsket fyren i overdådige, hvite gevanter som flørtet uhemmet med dem i lyset fra kandelabrene.
Bekjempet homofili-utsagn
Det han slett ikke tålte, var påstander om at han var homofil. Han gikk til rettssak mot den britiske avisa Daily Mirror i 1957 etter en artikkel som insinuerte at han var homoseksuell, uten å si det rett ut. Liberace vant. Også mot blader i USA kjempet han innbitt mot hint om sin homofile legning.
Men så nedverdigende kjentes det for 50 år siden å være åpent homofil. Bare tenk på Al Pacinos tolkning av skaphomsen Roy Cohn som gjør alt for å framstå som en hetero macho-mann (Angels in America).
Selvsentrert væremåte
Nå, 26 år etter Liberaces død, gjør regissør Steven Soderbergh vei i vellinga. Filmen bygger på erfaringene til Scott Thorson, mannen som ble Liberaces elsker i 1977. Da har dere lerretet. Fra første sekund lykkes Douglas i å få fram den eksentriske, ytterst selvsentrerte, til dels sleipe væremåten til Liberace. Han spiller ham med en anmassende og feminin stil som gjør en svett. Legg dertil de utspjåkede klesdraktene, overøst med gull og paljetter, for ikke å snakke om den sykt overdrevne luksusen i artistens hjem, der det meste av handlingen foregår.
Ikke vet jeg om det fortsatt er folk i USA som nekter å tro at Liberace var homofil. Iallfall beflitter regissøren seg på å framheve dette, med sengescener som snart føles for lange. Å se Matt Damon og Michael Douglas kysse og kline, er ikke akkurat det jeg lengter etter, for å si det sånn. De to skuespillerne fyller rollene perfekt, og sminke-, maskerings— og kostymefolket har gjort en strålende jobb.
Kostelige scener
Ikke minst lager Soderbergh noen kostelige scener da en plastisk kirurg – med lattervekkende stivt ansikt – hyres inn for å gi Liberace ansiktsløfting og den unge elskeren et utseende mer likt ham selv. Dette bidrar til filmens ypperste avsløring: Hva en ekstremt selvopptatt person kan få seg til å gjøre med mennesker rundt seg.
Filmen har en stilig sirkelkomposisjon – fra den rasende Liberace-elskeren som kastes ut idet Thorson (Damon) entrer scenen i 1977, og til dette gjentar seg noen år senere.
Det er masse å le av i "Mitt liv med Liberace". Desto mer overraskende og imponerende er det at Soderbergh, idet hovedpersonen rammes dødelig av aids, faktisk lirker inn et snev av medfølelse med den svært syke artisten.