Skyggejegerne. Demonenes by. Regi: Harald Zwart. Med: Lena Headey, Lily Collins, Jonathan Rhys Meyers, Robert Sheehan, Jamie Campbell Bower, Kevin Durand. Tyskland/USA 2013. 2 time 10 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom fra 13.
Medietilsynet gir et falskt signal. Først bestemmer de at barn på 11 år kan se "Skyggejegerne. Demonenes by" og begrunner det slik:
"Filmen har en mørk og utrygg stemning og inneholder flere voldsscener med monstre og demoner. Da disse foregår i et til dels urealistisk univers, får filmen 11-årsgrense. Skrekkeffekter i scener hvor skillet mellom det realistiske universet og fantasiverdenen er utydelig, gjør at filmen frarådes barn under 11 år."
Men i samme slengen slår Medietilsynet fast at filmen bare er egnet for ungdom fra 13 år .
Også kinoen toer sine hender – den vil jo selge flest mulig billetter – og overlater til foreldre og avkom å krangle om hva man får se. Man kan jo gjette hvor enkelt det blir i hjem der barn har forlest seg på de bestselgende fantasybøkene til Cassandra Clare, som filmen bygger på.
Så bruk nå vett og forstand.
Zwart regisserer demonjegerstoryen etter tradisjonelle hollywoodregler for actionfilm. Det starter med at tenåringsjenta Clary ser en mann bli myrdet på et utested i New York, men vips – der er både de merkelig tatoverte morderne og liket forsvunnet. Har jenta bare hallusinert? Og hvorfor ser hun et mystisk tegn over alt? Er hun psykotisk?
Å nei, her er det et fantasyunivers som gjør sitt inntog. Mens Clary er ute på byen, blir moren hennes kidnappet fra heimen av noen illsinte karer som leter etter et gullbeger. Snart oppdager hovedpersonen at hun hører til skyggejegernes slekt, et folkeferd som beskytter menneskeheten mot demoner.
Skjønte dere noe? Nei, handlingen er da også bare et skjelett for å holde det gående i over 2 timer med å jakte på moren og gullbegeret, noe som krever uendelig med slåssing mot alskens demoner. For å holde karusellen gående går stadig nye aktører – selv de vi trodde var riktig greie – over på demonlaget og har ondt i sinne. Clary på sin side får etter hvert også hjelp av varulver og vampyrer med ville blikk og hoggtenna på tørk.
Innimellom det hele dras heltinnen mellom sin hverdagslige newyorkkjæreste Simon og den engleaktig utseende skyggejegeren Jace slik at vi får litt kyssing i hvileskjærene. Men romantikk à la "Twilight"-serien blir det ikke. Dette er og blir ustoppelig action.
Det beste som kan sies om Zwarts film, er at flere digitaleffekter er vellagede, både da Clary stikker hånden gjennom tarotkortet og griper begeret, og da glødende demoner stivner i aggressiv posisjon. Men at de onde også skildres som uformelige vesener med slibrige blekksprutarmer, virker bare tåpelig på denne anmelder.