Godt balansert Albert Åberg-film

Albert Åberg blir kjent med trollmannen som har verdens søteste hund.

Hokus pokus Albert Åberg. Regi: Torill Kove. Stemmer: Henrik Forsbak Langfeldt, Kim Haugen, Fredrik Frafjord, Linnea Aksnes-Pehrson, Hallvard Lydvo, Inger Teien. Manus: Hans Åke Gabrielsson og Tora Berg etter en Gunilla Bergström-bok. Norge 2013. 1 time 12 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Nylig klaget jeg over for høy dose med idyll i musikalversjonen av "Mormor og de åtte ungene". Hvorfor fungerer det idylliske så mye bedre i "Hokus pokus Albert Åberg"?

Fordi handling og persontegning preges av en mye bedre balanse mellom godt og ondt, mellom gode og dårlige valg. Ta en ørliten episode som da pappa Åberg kritiserer sønnen for å si "jeg skal bare..." straks faren ber ham bli med i butikken. I neste øyeblikk er svarer pappaen på samme vis idet gutten er klar til å gå.

Rett balansegang åpenbares også i hovedpersonen Albert selv der han kjemper med å respektere pappas formaning om alltid å be om lov før han låner oldefars kikkert. Snart ledes seksåringen inn i situasjoner som frister ham over evne slik at kikkerten kommer på avveier.

Kove og hennes manusforfattere skildrer en liten gutt med en stor drøm, en drøm som pappa synes han er for liten til å mestre selv om han snart fyller sju år. Dermed havner Albert i prøvelser der han gjør valg som han etterpå må rydde opp i.

I Mormor-filmen gjennomføres en enkel jakt på en biltyv som altfor kjapt blir tatt inn i varmen igjen. Så enkelt går det ikke i Albert-filmen. Gutten begår flere gale handlinger som han – etter å ha følt på kvaler – må be om tilgivelse for. Også pappa Åberg får nye innsikter – han forstår at han har bommet med sin påstand om at sønnen er for liten til å få drømmen sin oppfylt.

Skolehverdagen er ikke bare idyll. Større unger herser gjerne med Albert og vennene hans.

Slik vokser og endrer hovedpersonene seg i "Hokus pokus Albert Åberg". Det er alltid mer interessant enn statiske figurer som knapt lærer noe.For øvrig er det rikelig med idyll i Koves animasjonsutgave av Gunilla Bergströms Albert Åberg-univers. Enhver som har lagt sin elsk på bøkene, vil gjenkjenne den enkle oppstrekingen av gutten og pappaens hoder med noen få hårstrå. Barnestemmer levendegjør Albert, Skybert, venner og uvenner på utmerket vis. Fargeleggingen er variert og varm å se på.

Men altså, under sjarmen er det et etisk alvor, passe dypt formidlet for 5-7-åringer.

Filmen åpnet barnefilmprogrammet Cinemagi på Filmfestivalen i Haugesund. Kinopremiere blir 13. september.