Den interessante diskusjonen som regissør Erik Skjoldbjærgs film reiser, er slik: Begikk norske oljeaktører kriminelle handlinger den gang de jobbet febrilsk for å føre det svarte gullet i land over den dype Norskerenna? Hva besto i så fall de lyssky handlingene av – at man mer eller mindre bevisst lekte med livene til dykkere som ble sendt ned på dybder ingen mennesker før hadde arbeidet på?
Det vil ødelegge din opplevelse av filmen om jeg detaljert avslører fordelingen av helter og skurker i det spenningsmanuset som Skjoldbjærg og fire medmanusforfattere har snekret. Det får holde å si at her ligger filmens intellektuelle problem: Man kan tro at "Pionér" avslører noe aldeles oppsiktsvekkende, bygd på filmskapernes årelange research i hva nordmenns månelanding på havbunnen da dykkere gikk ned på 3-500 meters dyp for å legge ilandføringsrør for oljen.
I så fall kunne filmen blitt et pinnsvin som stakk sine pigger langt inn i det politiske olje-Norge. I stedet smetter sjangerbegrepet konspirasjonsthriller imellom og pakker det skurkaktige inn i fiksjonens ufarliggjørende bomull.
Fungerer filmatisk
Men filmatisk fungerer det godt. Til tross for at dykkereksperimenter og -øvelser samt prøvedykk på 320 og 360 meter innebærer masse tekniske grep, er Skjoldbjærg dyktig til å forenkle og formidle essensen av utfordringene. En hallusinasjonsscene med sjøfugl, nærbilder av Aksel Hennies stirrende øyne, og lyden av en ung mann som pesepuster i dykkerkammeret, får oss til å ane hvilke fysiske belastninger som dykkerbrødrene Petter og Knut, deres kollega Jørgen samt amerikanske Mike gjennomgår.
Dypdykk-scenene er lekkert bildelagt, med perlende luftbobler som tyller det ytterst risikable inn i et trolsk vakkert slør. Actionscenene, da ting skjærer seg skjebnesvangert under vann, eller da mystiske, illevarslende ting skjer langs kaiene på land, er filmet og klippet slik at vi føler den stigende desperasjonen hos hovedpersonen Petter. Bra.
Sannhet og fantasi
Sjangeren konspirasjonsthriller står og faller på om regissøren skaper en vinglete, plagsom usikkerhet i spennet mellom sannhet og fantasi. Jo visst, Skjoldbjærg får oss det øyeblikket til å undre på om Petter etter dødsulykken på havbunnen har tørna helt. Hvorfor kan han ikke godta det dykkeledelsen og oljeaktørene sier? Men i neste øyeblikk skjer det så mye tvilsomt at det virkelig synes som han er offer for en industriell sammensvergelse som går over lik. Fiksjonen overbeviser – nesten.
Skuespillerprestasjonene (minus én liten birolle) holder derimot til fulle. Nevnes må særlig Aksel Hennie som stadig mer fortvilet sannhetsjeger, men også filmens morsomme og sleipe overraskelse: Selveste teatersjef Eirik Stubø i rollen som Oljedirektoratets mann, tidsriktig utstyrt med matpakke og termos på jobb!
Se og døm selv.
"Pionér" har førpremiere i Stavanger 19. august, vanlig kinopremiere 30. august.