Full fres på dauingjakt i skjærsilden

Jeff Bridges og Ryan Reynolds har 100 års tjeneste som politifolk i skjærsildens egen politistyrke: R.I.P.D. De fanger og tilintetgjør rømte dauinger i Boston. Av og til tar det helt av.

Nok en tegneserie er blitt film, denne gangen er det historien om Rest In Peace Department (R.I.P.D.) utgitt av Dark Horse Entertainment som skal få folk til å strømme til kinosalen for mer helter mot monster-moro. Blir ikke overrasket om "R.I.P.D." blir en hit. Heller ikke om det kommer både episode 2 og 3 etter hvert.

Mellom himmel og helvete

Politimannen Nick (Ryan Reynolds) blir skutt på jobb i Boston. Scenen der han dør og reiser videre til livet etter døden er både vakker, gripende og spektakulær. Så havner han bak en skranke der Mary Louise Parker gir ham valget mellom å la ting skje naturlig på dommens dag eller å verve seg i 100 år til polititjeneste i det som må være skjærsildens egen politistyrke: R.I.P.D. Nick velger det siste, og blir satt til å jobbe i team med den vriene veteranen Roy Pulsipher. Oppdrag: hente inn onde, destruktive dauinger i Boston-området som nekter å bevege seg inn i evigheten. Dermed utarter R.I.P.D. seg til en Men in Black-aktig actionkomedie, med kjapp dialog, utrolige monstereffekter og all den actionmoroa du kan ønske deg. Litt romantikk blir det også tid til.

Bridges-overspill

Teamet har faktisk klart å få maks ut av det tøysete plottet. Nick er den streite, gode karen som alltid gjør det rette. Ikke så mye for Reynolds å spille på, altså. Men Jeff Bridges overspiller bevisst, og er suveren som den vriene og autoritære marshallen fra 1800-tallet. Og for en herlig, uggen skurk Kevin Bacon er! Estetikken i skjærsilden er en knalltøff miks av futuristisk og eldgammelt, og her er nok å le høyt av også.

Dessverre blir det for mange tradisjonelle biljakt-, skyte— og slåsscener til at "R.I.P.D." greier å utmerke seg til noe mer enn halvannen time gøyal, men forglemmelig tidtrøyte.

Anmeldelsen er basert på 2D-versjonen. Settes også opp i 3D.