Men underholdende, velspilt og vellaget er den. Og slett ikke så lettbeint og spekulativ som den fort kunne ha blitt.
Blyge, keitete Christian fra Stavanger får seg rom i et kollektiv i Oslo for å gjøre ferdig siste året av sosiologistudiene. For den litt nerdete Christian er møtet med de verdensvante kollektivkompisene Karl og Leo et sjokk: For dem er livet å legge ned flest mulig damer og gi dem karakter dagen derpå. Etter hvert blir Christian besnært av kompisenes hedonistiske livsfilosofi, og takker ja til å få den opplæringen han trenger til å bli en damemagnet.
Ole Christoffer Ertvaag er glitrende som Christian. Han prøver så hardt å leve etter Karls livsfilosofi, og som dermed gjennomgår en ganske radikal forandring gjennom filmen. Med bare umerkelige endringer i utseendet, er Olec troverdig hele veien. Det samme er Herbert Nordrum som den intense og livsglade, men ganske så kyniske Karl. Ved første øyekast er han ingen Casanova, men det tar ikke lang tid før vi virkelig forstår hva som menes med uttrykket "sjarmerende drittsekk". For merkelig nok, nettopp på grunn av denne vanvittige selvtilliten og sjarmen, framstår Karl til slutt som en mer sympatisk karakter enn Christian. Det er sjelden sjarmerende å prøve desperat å være noe man ikke er. Anders Rydnings Leo, er mye mer i bakgrunnen enn de to andre kollektivbeboerne.
Men Bortsett fra en oralsexscene og et par andre som vel bryter klart med norsk pornolovgivning, er filmen overraskende lite seksuelt eksplisitt. Det er språkbruken, livsstilen og mentaliteten som gir de største "sjokkene". Og de mange, magiske putefilmøyeblikkene i filmen kommer når novisen Christian prøver seg på sjekking og slagferdighet uten å lykkes. Også musikken, fargene og andre estetiske virkemidler er verd å nevne spesielt. Hele tiden flott avstemte bidragsytere til stemningen der og da.
Johan Kaos har til de grader lykkes i å lage en ærlig og underholdende film om en tidstypisk livsstil. Og som Mads Larsens roman fra 2003, får han hamret inn budskapet om den såkalte vaginalstaten: siden kvinnene styrer menns kjønnsdrift siden det er de som bestemmer hvem som skal få og hvor mye, styrer også kvinnen i praksis også resten av samfunnet. Kanskje hamres budskapet litt for mye og litt for belærende inn.
Men ingen tvil om at «Pornopung» har mer å by på enn en å være en norsk «American Pie». Kaos tar oss med både til de hedonistiske høyder og det dypeste, menneskelige mørke, via pinlighumor og et komplett, ungt følelsesregister. Bare slutten skurrer litt. På mange måter tar den brodden av historien på en for moralstisk og tradisjonell måte, slik også tv-serien «Sex and the city» gjorde.
Filmen «Pornopung» er et glitrende stykke spillefilmdebut fra Johan Kaos. Den har sine lyter på manussiden, men de veies til de grader opp av flotte skuespillerprestasjoner, god underholdning og en suveren filmestetikk.