Tittel: Crulic — stemmen fra graven. Regi/manus: Anca Damian. Med: Vlad Ivanov, Jamie Sives. Polen/Romania 2011. 1 time 13 minutter. Musikk: Piotr Dziubek. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Det er lett å overse den lille filmen, like lett som det var for påtalemakten å overhøre innsigelsene fra Claudiu Crulic selv. Høsten 2007 ble rumeneren arrestert i Polen, mistenkt for å ha stjålet en lommebok. At han var på ferie i Italia da tyveriet fant sted, gadd ingen å høre på.
Regissør og manusforfatter Anca Damian vil gjenopprette Crulics ære. At han gjør det gjennom animasjon, er en langt bedre løsning enn å la en skuespiller levendegjøre en 33-åring som på grunn av sult ser dobbelt så gammel ut idet han dør.
Dør – av sultestreik i 2007-08?! Ja, polske fengselsmyndigheter gjorde aldri nok for å berge Crulic. Men det underlige er at det, iallfall i filmversjonen, aldri dukker opp noen forsvarer for ham. Det skulle jeg gjerne visst mer om, heller enn mer eller mindre interessante, biografiske detaljer, fiktivt fortalt i form av Crulics stemme fra graven.
Det animerte uttrykket løfter filmen over det gjennomsnittlige. Damian benytter håndtegnede bilder og fotografier, stop-motion og klippanimasjon. Alt inngår i en stilistisk helhet, holdt i gråbrunlilla toner som bygger opp om det tragiske innholdet. Det visuelle perspektivet understreker at Crulic er offeret som usynliggjøres. Lyden av hans tiltakende dårlige pust peker ytterligere mot den dødelige utgang av sultestreiken.
Og så – filmens vakreste øyeblikk: Lakenet som svever av gårde som var det sjelen til den ulykksalige mannen som endelig får forlate hans radmagre kropp.
Historien er grell og gir assosiasjoner til skjebnen til Josef K. i Kafkas "Prosessen" fra 1925. Det skulle virkelig ikke gå an, i et EU-land nesten 100 år senere.