En erkeskurk som er blitt snill, onde planer om verdensherredømme, et grusomt serum på avveie, våpentung kamp på liv og død mellom snille og slemme – og dating og romantikk i luften! Legg til tre herlige småjenter og en hær av søte Minions-hjelpere. I "Grusomme meg 2" har alle pøst på med alt en blockbuster skal ha for å fenge absolutt hele familien. Men også denne gangen faller historien om eks-skurken Gru mellom to stoler: for teknologisk og voksen for de minste, for forutsigbar og fjollete for de voksne.
Som vi husker fra den første filmen: Superskurken Gru (Steve Carell/Alex Rosén) ble til slutt snill og adopterte de tre foreldreløse småjentene Agnes, Edith og Morgot. Så når episode 2 i Gru-sagaen starter, er den før så usympatiske Gru mest opptatt av å arrangere tidenes jentebursdag, samtidig som han passer sin lovlydige virksomhet i syltetøy/gele-bransjen. Men så blir et farlig serum stjålet fra en hemmelig forskningsstasjon, og Gru blir kidnappet av agenten Lucy fra en antiskurkeliga. De trenger hjelp fra en gammel skurkehjerne til å finne serumet før det går helt galt med verden.
At hovedpersonen var en usympatisk skurk, var det originale grepet i den første Gru-filmen. I oppfølgeren finnes ikke en eneste original idé. Gru har riktignok siden sist utviklet en godmodig, fandenivoldsk sjarm. Ganske morsom er han også, og han bærer denne filmen nesten alene. Minions-hjelperne er fortsatt breddfulle av skøyeraktig uimotståelighet, men er og blir en upersonlig masse. Og småjentene kommer denne gangen veldig i bakgrunnen.
Selvsagt er filmen flott laget med lekkert opplyst sukkertøyfargepalett og flotte effekter. Men ikke mer enn vi forventer fra dagens animasjonsfilm.
Basert på 2D-versjonen med norsk tale. Settes også opp i 3D og med engelsk tale.