Tre klovner og et idiotopplegg

Om man skal bruke over to timer av livet på en film om tre mer eller mindre sympatiske tullballer som roter seg borti et ondt og idiotisk kidnappingsopplegg basert på en sann historie (!), bør historien enten være usedvanlig oppsiktsvekkende eller ha et poeng utover å skildre det som faktisk skjedde. I det minste må den være morsom. "Pain & gain" har ingenting. Den prøver riktignok veldig hardt å være morsom, såpass at det bare er flaut. På en dum og kjedelig måte.

Fitnessfantaster

Starten på hendelsene som fant sted i Miami på 90-tallet er lovende nok: Daniel Lugo (Mark Wahlberg) er et usympatisk kjøtthåve av en fitnessfantast som har tolket Den Amerikanske Drømmen til at den handler om å bygge seg opp og pushe seg stadig hardere. Kroppen, altså. Det er fascinerende og småmorsomt å få et innblikk i kroppsbyggerens kjekkasfilosofi og ambisjoner, og hvordan Daniels selvbilde vokser til enorme høyder i takt med musklene. Men da han innser at de deiligste damene foretrekker menn med penger foran muskler, blir han i stedet "mesterhjernen" bak et komplott om å loppe en søkkrik og usympatisk kunde på treningssenteret for alt han er verd. Sammen med to andre tullinger: Steroidentusiasten Adrian (Anthony Mackie) og det nyfrelste og tørrlagte dophodet Paul (Dwayne Johnson).

I et univers der bodybuildere, rumenske strippere og rike colombianere er akkurat som regissøren tror at vi forventer at de skal være, går mye på tverke. Andre ting går nesten mirakuløst våre (u)venners vei. Men lenge før klovnetroikaens onde plan har tatt form, er filmen kjørt fullstendig i grøfta i et virvar av ulogiske slutninger og kjedelige sidespor.

Idiotkomedie

Dessuten er det et både smakløst og merkelig valg av regissør Michael Bay å lage idiotkomedie av en tragisk og ekstremt voldelig historie fra virkeligheten.