Denne nye 3D-versjonen så jeg i 2D fordi jeg liker film, og ideen funker framleis upåklagelig fatalistisk. «Final destination» er en av de beste serie-konseptene siden «Nightmare on Elm Street».
En ung gutt med hår som er laga for mors skyld, får et profetisk syn på racerbilbane-tribunen: En av bilene kommer til å forårsake at hele anlegget detter ned og knuser folk. I stedet for å tvitre denne observasjonen, varsler han faktisk de omkringsittende, sånn at noen ufortjente ofre fra Guds uoffisielle dødsliste faktisk unnslipper sin skjebne.
Dermed starter den fargerike opprettelsen av forsømmelsene, med innsatsrike avlivninger som er kjempestilige i 3D, sjøl om jeg liker best flate innvoller. Det er nemlig sånn at de som skulle dø, bør dø for at ikke systemet skal skjære seg for Forsynets Nav-avdeling, der forsørgelsen av levende og døde blir bestemt etter relativt byråkratiske prinsipper. Det må være en slags orden i verden. Hvis en ung mann urettmessig reddes fra døden, bør han suges gjennom bassengpumpa og sprutes som reve-fôr ut over vennene sine. Etter hvert nærmer skjebnen seg vår mann (han med mamma-håret) og dama hans, og vi klynger oss populistisk til håpet om at i hvert fall hovedpersoner blir spart.
«The final destination 3D» bruker den gamle dimensjons-teknikken med ett rødt og ett rødgrønt bildeglass. Det betyr at de med dårlig samsyn får merkelige svimanet-farger.
Filmen kan brukes som demonstrasjonsvideo i Arbeidstilsynet. Alle elektriske apparater kortslutter. Alle kanner med olje eller bensin vil forårsake tryning og eksplosjon.