Men i stedet for å bli en film der den vakre velsteltheten med de velluktende armhulene fikk sittet litt ned på ute-kafé med champagne og frukt, forteller filmen om en mannlig eskorte-artist og luksus-prostituert med høyt hår og uferdig bakhode som blir så frustrert over seg sjøl at han begynner å slå folk i hjel akkurat som om han skulle være seriemorder. Det er ganske pretensiøst, for ifølge internasjonale konvensjoner skal seriemordere være allmektige genier som kan forutse at en spurv faller til jorden samtidig med at 12-bussen kommer tjue minutter for seint, og dermed dør Nataniel Puke. Denne seriemorderen er ynkelig, dum og ekkel, og hvis du skulle oppdage en grunn til å lage film om ham så send meg en teleks.