Sang— og dans-pauser var like populære som knivslagsmål er nå, og folk smådanset lykkelig hjem fra kinoen i stygge gabardinklær.
Hvis du spiller et Broadway-nummer for en nåtidsunge, oppnår du en likegyldighet som er så steril at du kan kurere meslinger med den.
Filmen er nyutsendt på DVD, og den ser flott ut. Regnvær over sirkuset, og seksuelt reaksjonære storker kommer med knytte-bebier som massekorsbånd til de forskjellige dyra. Mamma Elefant får seinere enn de andre, og derfor blir ungen hennes lett tilbakestående på det viset at han har så store ører at de voksne mobber ham. Jøje meg. Man ser på sitt barn: Sånne voksne har han ikke hørt om en gang. Er han fremdeles ved bevissthet?
Så kommer den sleipe lille terapeut-musa inn i filmen og bevissthets-kontrollerer både arnardoen og Dumbo som egentlig skulle hete Jumbo. Mens alle synger og svinger seg ubekymra som gammeldans-deltakere, lærer lillefanten seg etter hvert å fly, og da skjønner alle at han egentlig er en DC4 med for lang snute og så blir alt bra.