En sandfarga, utkantpen brite er blitt rik, arrogant og ufyselig Hollywood-kjendis, men da barndomskameraten i den engelske kystbyen dør, reiser han hjem og minnes.
Dermed kommer det filmatiske selvbygger-settet «Joe vokser opp og har sex», som betyr at den sentimentale mannen knauser rundt i alt det en sekstenåring kan gjøre galt og hvordan det gikk med oss alle. Men filmen er fint laga, med inntagende sommerferie-bilder og naturtro provinsmennesker på den behagelige normalsida av bygdeoriginalen. Historien engasjerer uhyre langsomt, og regissøren i tillegg sikrer investeringene sine ved å ta livet av et barn, er du til slutt solgt.
Dessuten er Daniel Craig en undervurdert skuespiller fordi han ikke kler smoking. I dramaet om den slemme egosentrikeren har han en psykologisk tyngde og ekte lidenskap som smitter i de få scenene han får være med i. Det er hans fortjeneste at du gidder bry deg om et sturende Bryan Ferry-fan i fyttitallets Sårbritannia. Så gi mannen en sjanse.