Det er dristig av en berømt skuespiller å sette seg bak kamera og endatil regissere egne manus. Det Jolie har laget så langt, har vært noe blandet. Filmene hennes blir så fulle av lidelse, så patosfylte , at det lett kan føles som for mye.
"In the Land of Blood and Honey" skildret et grufullt forhold mellom en serbisk soldat og en bosnisk fange. "Unbroken" ble en voldstynget historie om en mann i japansk krigsfangenskap, da med manus av Coen-brødrene.
Ved havet
Jolies nye drama, "By the Sea", handler om et ektepar som strever med å ha det godt sammen. Hvorfor de sliter, holder hun hemmelig lenge.
Dermed lurer vi på hvilken smerte den dypt deprimerte Vanessa (Jolie) døyver med piller og hvitvin, mens ektemannen Roland (Pitt) havner på fylla, til tross for at paret har valgt idylliske omgivelser for et Frankrike-opphold: Et gammelt hotell med havutsikt og en kafé ved stranden.
Mye fungerer i skildringen av parets strev. Rolands samtaler med kaféverten, en enkemann som savner sin avdøde kone sårt, gir en fin kontrast til de anspente stundene med Vanessa. Til tross for bra spill av Pitt og Jolie burde filmens første halvdel vært filt noe ned, det blir for mange scener med ørkesløs lidelse.
Sex-kikking
Den psykologiske spenningen tar seg kraftig opp da Vanessa finner et hull i hotellromsveggen. Gjennom det kan hun kikke på sengehyggen til det nygifte paret ved siden av, og snart dras Roland inn i kikkingen. Endelig får dramaet sine sårt tiltrengte glimt av humor.
Slik vekkes lyst, sjalusi og mere til hos våre to deprimerte, kan jeg love, og den vonde hemmeligheten får omsider sin befriende utløsning.