Vi har sett dem på tv: kokker som Eyvind Hellstrøm og Gordon Ramsey som skjeller og smeller på kjøkkenet og påpeker alt som ikke er helt perfekt med spydig utestemme. Akkurat en sånn kokk er Adam Jones (Bradley Cooper) i "Burnt". En ekte rebell av en perfeksjonistisk rockekokk som tilgis alle utagerende drittsekkfakter fordi rettene han kreerer er så himmelske, liksom.
Vi møter Adam etter at han hadde gått på trynet med dop og divafakter fra en restaurant i Paris med to Michelin-stjerner. Etter selvpålagt straff som ydmyk østersåpner i New Orleans, børster Adam igjen støv av divafaktene. Nå drar han til London og oppsøker gamle venner og uvenner. Ikke for å trygle om en ny sjanse. Nei, han tilbyr sitt geni og dirigerer selv veien videre. Og får det, utrolig nok, som han vil. Som kjøkkensjef har han nå bare ett mål: tre Michelin-stjerner! Og da må alt være perfekt.
Med på drømmelaget får han også alenemoren Helene (Sienna Miller), og dermed er det klart for en dramatisk historie med matmote, romantikk, perfeksjonisme og rivalisering. Uten at det finnes noen budskap eller lærdom her.
En velspilt og underholdende filmopplevelse er "Burnt" blitt, med overraskende mange store og gode filmnavn i små roller. Dog er det noe heseblesende med all skrikingen og tallerkenkastingen som visstnok hører med når kokkegenier er i arbeid. Men de mørke undertonene får aldri helt sin forløsning.
"Burnt" hadde smakt enda bedre om den var mindre bråkjekk og med en ekstra klype varme. Og med en god dash med humor som en ekstra spiss.