"Pust" er først en vakker og lyrisk film om etableringen av et lidenskapelig vennskap mellom to tenåringsjenter. Deretter en vond, thrilleraktig film om den korte veien fra vennskap til farlig fiendskap.
Tenåringsjenta Charlie av den rolige og pliktoppfyllende typen. Når den tøffe, vakre, selvsikre og fascinerende Sarah begynner i samme klasse, utvikler de i utgangspunktet svært så ulike jentene et intenst vennskap. I Charlie får Sarah en beundrer, i Sarah får Charlie ikke bare et forbilde, men også et kjærkomment innblikk inn i en mer voksen og erfaren verden. Utviklingen av vennskapet deres skildres som et intenst, romantisk eventyr. Og selv om jentene er forskjellige av natur, føles vennskapet dem imellom naturlig. Fordi de begge byr på noe den andre ønsker seg.
Men så. Gradvis avdekkes dypere lag i jentenes personlighet. Da Charlie oppdager en stor hemmelighet i Sarahs liv, endrer både Sarah – og filmen – personlighet. Idyllen blir til uhygge. Tryggheten til redsel.
Samtidig går Charlies foreldre gjennom et samlivsbrudd. Og etter hvert blir morens knugende behov for å tåle og tilgi alt om bare faren kommer tilbake en tydelig parallell til Charlies reaksjonsmønster når ting skjærer seg mellom henne og Sarah. Det forklarer en del, men ikke nok til at Charlies tafatthet overfor Sarahs lunefulle ondskap blir troverdig.
Gode skuespillerprestasjoner, interessante rollefigurer, lekkert foto og et manus med en smart sans for menneskelig følelsesregister til tross: de to delene passer ikke godt nok sammen. Det blir for mye forlangt at vi skal tro på den dramatiske slutten.