Her kommer Irlands svar på de berømte animasjonsfilmene fra Japan, som "Chihiro og heksene". Assosiasjonene går også til de vakre fortellingene om gutten Kirikou og trollkvinnen Karaba som Michel Ocelot laget over afrikanske sagn.
"Sangen om havet" levendegjør den irske myten om selkier , vesener som er halvt sel, halvt menneske.
I en fyrvokterbolig på Irlands vestkyst sitter en svært trist far alene igjen med sine to små barn. Kona viste seg å være en selkie og forsvant ut i havet idet hun fødte deres datter Saoirse.
Spennende reise
Storyen handler om hvordan barna kjemper for å komme til rette med sorgen over den forsvunne moren. Det bringer dem på en fantasifull og spennende reise, vekk fra en gretten farmor, innom en gjeng snodige alver, i kamp med skumle ugler og en fæl heks som samler vonde følelser på glass.
Resultatet er blitt fascinerende fordi man aldri helt vet hva som kommer til å skje – det er det deilige med magiske fortellinger – men også fordi animasjonen er så flott. Regissør Tomm Moore og hans medarbeidere har skapt uendelig vakre omgivelser rundt aktørene, fra det stiliserte landskapet rundt fyrtårnet til de dekorative, gjerne symmetrisk oppbygde scenene fra byen, skogen, havet og heksas hus. Sorg og sinne
På ett nivå handler filmen om ubearbeidet sorg og sinne etter sammenbruddet i småbarnsfamilien. Storebror Ben, full av sinne og savn, skjønner til slutt at han blir til stein hvis han lar heksa stenge inne følelsene hans i et glass med lokk.
Men mest av alt er "Sangen om havet" et originalt og magisk eventyr som det bare er å gi seg over til, attpåtil godt tolket av norske stemmer.