Når den franske sjongløren og balansekunstneren Philippe Petit i Joseph Gordon-Lewitts velspilte skikkelse endelig trør sin turnskokledde venstrefot ut på vaieren mellom tvillingtårnene. Mens solen står opp over Manhattan og New York City så vidt har våknet. Når den tause intensiteten og 3D-effektene bare suger deg med ut på linen og "ikke se ned!"-følelsen inntar også deg som sitter i kinosalen med 3D-briller på. Akkurat da, i det vidunderlig vakre og unike øyeblikket forstår en hva Petit lengtet etter, hvorfor han gjorde det. Gikk fram og tilbake på en vaier mellom tvillingtårnene i 45 minutter. Over 100 etasjer over bakken.
De magiske 3D-scenene i "The Walk" var SÅ verd å vente på. Verd å slite seg gjennom for mye fortellerstemme, for mye Hollywood-dramaturgi og for mye teknisk planlegging for. Og når Petit ble spurt hvorfor, var svaret for følelsen av å være levende, for å gjennomføre det umulige, for å vise andra selv de utroligste drømmer kan bli virkelighet.
Kuppet, som Petit selv kalte det utrolige stuntet, fant sted i 1974, før tvillingtårnene sto helt ferdige. Fra før har vi sett kuppet utført i virkeligheten på kino, i den fantastiske, Oscar-belønnede dokumentarfilmen "Man on wire" (2008). Mens dokumentaren kanskje ga et sannere bilde, gir "The Walk" en bedre forståelse for visjonen og motivasjon for å utføre det livsfarlige og, sett utenfra, meningsløse stuntet. Det er ikke bare 3D-scenene i filmen som er stor kunst, selve linegangen var det også.
Tvillingtårnene som huset World Trade Center var verdens høyeste bygninger da de sto ferdige, og utskjelt for sin lite elegante arkitektur. Så elsket Philippe Petit med tårnene og ga dem en slags sjel. Før to terrorfly for alltid gjorde dem til et vondt symbol i 2001.