Nå er det saktens noe rørende ved den sanne historien om James J. Braddock, en fattig bokser i 1930-åras USA. Depresjon og arbeidsløshet tvang ham til å gå i ringen og tjene penger for å kunne forsørge kone og tre barn.
Filmens første halvdel får greit fram hvor hardt det økonomiske sammenbruddet i 30-åra rammet vanlige folk i New York. At Braddock fikk legendestatus blant fattigfolk da han i 1935 slo fra seg mot kruttsterke og livsfarlige motstandere, er lett å forstå.
Likevel får «Cinderella man» meg stadig til å tenke at mye av dette har vi sett før. Boksing var det rikelig av i «Million dollar baby». Underklassens jubel over den i utgangspunktet svake som vinner mot alle odds, ligner til forveksling storyen i «Seabiscuit» (2004). Den filmen skildret en hest som — til tross for skade - vant veddeløp i 1937. Da gjenstår miljø- og personskildringen rundt Braddock. Der gjelder stikkordet greit nok. Russell Crowe spiller hederlig, sterk og modig. Paul Giamatti gjør en god tolkning av bokserens manager. Renée Zellweger er bare merkelig å se på. Hun har lagt seg til noen underlige grimaser slik at smil ser ut som grining.
Så det er altså et stykke igjen til å bli grepet av denne Davids kamp mot Goliat.
kristin.aalen@aftenbladet.no