Martin Asphaug fikk juling av norske filmkritikere i fjor da han kom med «Andreaskorset». Filmen som nå har premiere i Haugesund, har han helt og fullt laget i Sverige, dog med landsmannen Philip Øgaard bak kamera.
Jo, det skjer et mord, men primært er «Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen» bygd på en oppvekstroman av Nesser. Den voksne Erik tenker tilbake til 1962 da han som 14-åring ferierte på familiens sommersted sammen med en voksen bror og klassekameraten Edmund. Det som får blodet til å fosskoke i de to guttene, er å bli vitne til menns erobring av deres yndige lærer Ewa. Den blonde skjønnheten minner dem om datidas amerikanske sexsymbol, skuespilleren Kim Novak.
Selvfølgelig er det sjarmerende med tidsriktig person— og miljøskildring fra 1960-tallet, slik at vi blir kjent med guttenes familier. Likevel bruker Asphaug for lang tid på å sirkle inn fortellingens brennhete tema: Hvem kan gjøre som han lyster med Ewas vakre kropp, det være seg godt eller ondt?
Det handler om hormoner i stormvær, om begjær og sjalusi. Men regissøren kommer ikke nok inn under huden på aktørene slik at vi fornemmer den sitrende spenningen.
Dessuten er flere av skuespillerne for stive. De to guttene gjør sitt beste, men dialogen virker like fullt kantete. Verre er det at de voksne som sirkler rundt blondinen, er altfor stereotypt tegnet.
Men Philip Øgaards filming er utsøkt, særlig bildene fra sommerstedets «Genesaretsjø». Ja, legger man bare vekk forventningen om sugende spenning, kan man nyte halvannen times reise tilbake til barndommens lykkeland.