Regissør Ove Raymond Gyldenås har sikret kinotilstrømningen fra tenåringer som vil se en komedie om en (u) mulig sexdebut.
Persongalleriet er så kontrastfylt at 13-åringer og oppover nok vil more seg. I sentrum står Tommy, sønn av en avdød prest, og kjæreste med Maria. Hun synes at etter tre år med kyssing er det på tide å kaste klærne og ligge sammen. Men han vil ikke.
Det er stilig at Gyldenås har snudd på tradisjonelle kjønnsrollemønstre. At en gutt roper «hva, gjør du slutt med meg fordi jeg ikke vil ha sex ennå», er friskt og ærlig.
Blir det da noe inferno av de kvaler Tommy må lide ved å si nei til Marias kravP? Ved hjelp av mareritt, sminke og heftig klipping formidler Gyldenås ungguttens fortvilelse så vi tror på den. Bra.
Men regissøren, som også har skrevet manuset, kunne gjort langt bedre research for å overbevise oss om at Tommy er en ung kristen som velger å vente med sex. Idealet har han nemlig ikke fått fra moren (Linn Skåber), som vi skal tro er presteenke. Hennes sanne vesen bør ikke avsløres, det får holde å si at dama er ganske dum der hun sliter med å snakke ærlig om livets avgjørende hendelser.
Deri ligger filmens største svakhet: Skikkelsene virker konstruerte og stereotype. Regissøren får meg knapt til å tro at den kristne Tommy har muslim-anarkisten Ahmed som bestekompis. Hva binder dem sammen — annet enn regissørens behov for et fargerikt persongalleri?
Jo, en ting til. Rent dramaturgisk trengs den opprørske Ahmed sårt til å skaffe filmen handling. For mens Tommy synker ned i lammende depresjon, martres av sjalusi, kneler i bønn i kirken og svelger piller fra skapet, bruker Gyldenås Ahmeds påfunn til å skape dramatikk.
Men også den virker kunstig. Klimaks oppstår i intens kryssklipping mellom intet mindre enn sjalusidrap, lesbisk orgasme, oppvekkelse av død fugl samt lyn og torden. Slå den!
De unge hovedrolleinnehaverne Eirik Evjen (Tommy), Mehran Iqbal (Ahmed) og Anine Eckhoff (Maria) spiller spontant og ekte i til dels krevende situasjoner.
Birollene er derimot svært ujevnt løst. Atle Antonsens fuglebutikkeier er en misforstått sketsjmanøver. Og sandnes- og idoljenta Anh Vu har dessverre fått altfor lite personinstruksjon til å gjøre noe stort ut av sin figur.
Men at Ari Behn farer ut av døra i ett sekund, det er artig.
kristin.aalen@aftenbladet.no